|
Litjberget's Carmencita (Cita)
Reg.nr: 13563/04
Cita's album
finner du
Stamtavle
Resultater
Utstilling
Dato |
Dommer |
Arrangør |
Sted |
Resultat |
|
27.08.05 |
Kurt Nilsson |
Trondheim Hundefestival |
Trondheim |
2 AK |
|
13.11.04 |
Arne Foss |
Orkdal Hundeklubb |
Orkanger |
1.BTK, BIM Valp |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Annet
|
08.02.06 |
Røntget HD |
A |
|
08.02.06 |
Røntget AD |
A |
Dagbok
Litt om meg
Jeg er som dere ser ei Sankt Bernhard tispe. Jeg ble født den 21.06.2004 på Litjberget Kennel på Gåsbakken ca. 5 mil sør for Trondheim. Jeg har fire brødre og en søster, og så har jeg noen halvsøsken for faren min har vært ute med snurrebassen andre steder enda han bor sammen med moren min. Den 20.08.2004 kom min nåværende mamma og pappa og hentet meg. Jeg skalv hele veien hjem, men jeg sa ingen ting for jeg fikk ligge på fanget til mamma. Vi kjørte bare svinger har jeg inntrykk av, så jeg vet ikke hvor langt vi kjørte, men det tok veldig lang tid. Da vi endelig kom frem viste det seg at jeg fikk masse plass å boltre meg på - stor hage og stort hus, men det fantes bare mennesker der - ikke en eneste hund. Det var litt vanskelig å forholde seg til disse skapningene. F.eks.: Når de viste tenner så smilte de sa de. Sånt tull - hvis jeg viser tenner så er jeg sinna. Men det er veldig sjelden - gjør det bare for å forsvare maten min overfor andre hunder. Mamma og pappa kaller meg et "matvrak". Vet ikke hva det er, men det er sikkert veldig fint ettersom de sier det om meg.
Hundegården var ferdig da jeg kom til mitt nye hjem. Inne i den var det et stort ferdiggravd hull som det var deilig å sove i. De hadde visst fjernet et tre. Mamma og pappa syntes at jeg skulle gjøre fra meg inne i hundegården, men det er mye bedre å gjøre det i hagen etter at jeg har løpt litt. Jeg måtte lære å gå i bånd. Litt ekkelt til å begynne med, men for husfredens skyld måtte jeg bare godta det. En gang mamma og jeg var ute og gikk sto det to mennesker og banket på et tak. Det var skummelt - mamma måtte bære meg forbi ellers hadde vi aldri kommet hjem igjen.
Da jeg var nesten 1 år fikk jeg en liten søster - en dachs av alt i verden - et bitte lite knøtt. Hun var så redd meg da hun kom, men etter et par dager skjønte hun at jeg bare ville leke. Kjempemoro med en som endelig hadde samme "språk" som meg. Etter hvert syns jeg hun fikk litt for mye selvtillit. Nå tror hun at hun er like stor som meg enda det er ca. 70 kg som skiller oss. Som regel lar jeg henne tro det, men av og til må jeg si ifra.
Nå er jeg 2 1/2 år og vet dere hva som skjedde forleden? Jo da, Ruby og jeg ble tatt med på en lang biltur. Da vi kom frem viste det seg at jeg skulle få enda en søster - likedan som Ruby. Navnet hennes er Dina. Til å begynne med syns jeg det ble litt vel mye småttiser som løp rundt bena mine. Men når sant skal sies så er ikke Ruby så glad i å leke lenger - hun skal bare bestemme. Derfor fant jeg ut at det var litt moro med en liten en igjen - en som leker på mine premisser.
| 
