Dagbok/Diary

Litt om meg

Hei sann. Nå er det på tide at mamma skriver litt om meg også. En dag i desember 2006 kom en telefon fra Trøndelag med forespørsel om jeg var solgt. Jeg hørte at Atle sa at jeg var litt av en ramp. Er det så rart da med bare sure, gamle bikkjer rundt meg - ingen ville leke sånn som søkenene mine hadde gjort. Da jeg forsto at noen ville ha meg allikevel bestemte jeg meg for å prøve å vise meg fra min beste side så lenge jeg klarte.

Den 17. desember kom mamma, pappa, Cita og Ruby for å hente meg. Med det samme jeg kom inn i bilen så knurret jeg litt bare for å varsle om at ingen piller meg på nesen. Ellers var jeg musestille nesten hele turen. Jeg slo meg til ro med en gang, og var som et lam den første tiden - her var ingen hunder som var lei av meg eller kjeftet. Ruby var litt overlegen i starten, men til slutt så måtte hun bare leke med.

Etter hvert ble jeg litt mer husvarm. Jeg begynte å tygge på ting (ledninger og sånt) så jeg måtte sove i bur om natten :-( De sier det er til mitt eget beste, men jeg vet ikke jeg? Jeg har også ødelagt 2 skinnstoler - jeg er så kjapp at jeg rekker å ødelegge ting på null komma niks sier mamma. Forresten de to skinnstolene, sa pappa, de er så gamle og utslitte at vi må allikevel kjøpe nye. De nye stolene har jeg ikke fått anledning til å bite i - mamma og pappa passer alt for godt på dem.

I sommer fikk jeg endelig begynne å sove utenfor buret, og jeg sover sååå godt - i Rubys kurv :-)