|
Lydighetstrening med positiv forsterking
Sakset og satt sammen av flere artikler skrevet av Inger Handegård på Hunden.no
Skrevet av: Inger Handegård
Har du sett hunder utføre øvelser med fart og glede og har lyst å få til dette med egen hund? Uansett hvilken type hund du har eller hvor gammel den er, er det aldri for sent å starte treningen!
Det du må bestemme deg for er hvordan du ønsker å trene hunden din. Dersom du har størst tro på at straff i form av fysisk eller verbal korrigering er veien å gå, trenger du ikke lese videre på denne artikkelserien. For forskning har vist at trening med positiv forsterkning er den veien du bør velge dersom du ønsker å komme langt og ha det moro sammen med hunden din.
En hund som får belønning blir i ordets rette forstand hoppende glad...
Det betyr at du forsterker riktig oppførsel. Når hunden din gjør noe som du ønsker belønner du dette i form av noe som hunden setter pris på. Du kan trene ved hjelp av klikker, du kan trene ved hjelp av godbiter, du kan trene ved hjelp av lek, du kan trene ved hjelp av ros og kjæling. Klarer du å utnytte alle disse positive forsterkerne i treningen din har du et stort spekter å velge mellom slik at du alltid kan finne en belønning som passer til den oppgaven du og hunden din jobber med der og da.
Ros skal være med i treningen fra dag en. Du har alltid med deg munnen din og har derfor alltid mulighet til å fortelle at hunden har vært flink, selv om du ikke har en godbit og favorittleken tilgjengelig. Men vær forsiktig. Ros alene er ikke nok dersom du ønsker å komme videre i treningen. Du skal derfor tenke igjennom hvilken type ros du gir hunden din. Rolig, stille rosing er ypperlig for å fortelle hunden at nå gjør den noe bra og at den bør fortsette med det den driver på med.
I tillegg skal du ha en annen type ros for å fortelle hunden din at DER, akkurat DER, gjorde den det du var på jakt etter. Bruk samme signal og intensitet hver gang OG dette betyr at du stopper treningen akkurat der slik at den kan få hente belønningen sin. Dette spesielle belønningsordet skal derfor BARE brukes der du har tenkt å gi den en belønning, aldri ellers. Isteden for at belønningsord kan du bruke en klikker. Da blir klikket det belønningsordet du bruker.
Her brukes en godbit for å lokke hunden inn i riktig posisjon
Mat virker beroligende. En stresset, oppjaget eller redd hund klarer ikke å spise. Selv de mest fristende godbitene kan være vanskelig å få ned når pulsen er skyhøy. Små godbiter blir fort borte i hundens mage og den er klar for videre trening etter et par sekunder. Mat er derfor den forsterkeren du med fordel kan starte med i treningen. Da får du til hyppige repetisjoner uten å måtte vente lenge på at hunden din har lekt ferdig og du får tilbake leken du gav den. Sener i treningen bruker du mat der du ønsker ro og konsentrasjon, men velger andre forsterkere der du ønsker fart og action.
En godbit kan være en tørrfôrbit dersom du har et matvrak av dimensjoner, men for å få stor nok intensitet i treningen må du nok bruke betydelig mer smakfulle godbiter enn dette. Prøv deg frem hva din hund liker og varier gjerne litt fra trening til trening og fra prestasjon til prestasjon.
Kroppskontakt med kjæling og ros er ypperlig i treningen når hunden skal belønnes. Men ikke ene og alene. Kos er rett og slett ikke sterkt nok dersom du ønsker å komme langt i treningen med hunden din. Kosen og kjælingen og kroppskontakten skal derfor følge i sammen med selve rosen og belønningen som er godbit eller lek.
Jaktleker er ypperlig belønning der du ønsker stor fart
De aller fleste hunder elsker å leke, men det er opp til deg å finne en måte å leke på som din hund virkelig setter pris på. Leken kan deles opp i to hovedgrupper: jakt og kamp. I jaktleken kaster du ting som hunden får løpe etter. Det kan være en ball, en kong, yndlingskrokodillen som piper eller en fille i snor som du drar etter deg. En fare med denne leken er at hunden tar leken og stikker av med den. Leken blir ikke noe som foregår som noe morsomt mellom deg og hunden din, men ender opp i en kamp der hunden får deg med på den morsomme leken som heter: prøv-om-du-kan-ta-meg…
Når du leker slike jaktleker er det derfor lurt å ha to like leker, for eksempel to identiske baller. Det er alltid ballen som du har som er den beste og den morsomste. Når hunden løper etter ballen du har kastet venter du til den har fanget ballen før du tar frem ball nr. to og leker med den. Kast den i lufta, pakk den i bakken, men vent med å kaste den til hunden viser interesse og føler litt mer for den ballen du har enn den den har selv. Etter hvert kan du lære hunden å levere ball 1 for å få ball 2.
De fleste hunder elsker å kjempe litt, men noen har en sterkere kamplyst enn andre
I kampleker har du en leke i snor. Det kan være en ball, en kong eller en fille. Biteskinn er ofte populære. Pass på at snoren ikke er for kort. Før gjenstanden att og frem på bakken som et lite byttedyr i fart og la hunden fange den, bite og dra. Ikke la det bli en drakamp der hunden rygger, drar, rykker og knurrer. Det er ingen positiv kamplek. Fortsett med å dra gjenstanden fra side til side med hunden på slep. Slipp når hunden drar og la den få leke videre med deg når den kommer tilbake for å få deg med på leken igjen.
I kampleken er det viktig at du har kontrollen slik at hunden ikke starter en virkelig kamp med deg
Å leke riktig er en kunst.
Få gjerne en erfaren hundeeier til å hjelpe deg eller bruk et videokamera og få en dyktig hundetrener til å kommentere det han/hun ser.
Å utelukkende trene positivt, er ofte vanskelig. En eller annen gang vil du møte på problemer som at valpen prøver å stjele mat fra bordet, at den ikke vil sitte stille når pelsen skal stelles, at den absolutt vil opp i sofaen selv om du ikke vil at den skal oppi og at den absolutt ikke vil slutte å bite på ledningen til PC-en.
Så langt som mulig skal du fremdeles trene positivt. Ikke skap fristende situasjoner ved at du går i fra valpen og et kjøkkenbord fullt av velsmakende ”godbiter”. Prøv å rydde bort alt som du ikke vil at valpen skal tisse på eller bite på. Vær konsekvent og ikke la valpen ligge i sofaen en dag og si at sofaen er forbudt område neste dag. Lag minst mulig med regler som du likevel ikke klarer å overholde på sikt. Men vær konsekvent, bestemt og utholdende når det er snakk om ting som du absolutt ikke ønsker at hunden din skal gjøre.
Tenk over valpens hverdag. Hvor ofte roser du den når den gjør noe riktig og hvor sjeldent må du gripe inn for å stoppe det prosjektet valpen driver på med? Vi er som regel så alt for lite flinke til å rose det riktige og så alt for flinke til å straffe og kjefte! Men når du først ønsker å stoppe det valpen driver på med fremfor å avlede den, MÅ du gjøre dette på en slik måte at valpen virkelig slutter med det den holder på med.
Det nytter ikke å si med mild stemme: ”Duttelutten – nå må du være så snill og ikke bite i den ledningen lenger….”
Vær klar i din tale når du først sier noe, si så klart i fra med en gang at valpen virkelig stopper opp, og så må du ROSE og gi den noe alternativt å drive på med.
Ingen hunder liker å få gredd ut floker, få tennene pusset og å få klørne klipt. Men dette er en del av hundens hverdag som den bare må lære seg å akseptere. Start mens valpen er liten. Håndter valpen ofte, men still ikke urimelige krav. Lær hunden til å måtte ligge stille. I starten er det bare snakk om sekunder. Når valpen er tre måneder gammel bør du ha begynt å forlange litt mer. Vær vennlig, ikke gjør ting som gjør vondt, men vær sikker og bestemt. Din ro og trygghet vil smitte over på hunden. Start med at valpen ligger godt på ditt fang, eller på en medhjelpers fang. Etter hvert flyttes håndteringen opp på et bord, dersom du ønsker at hunden skal venne seg til å bli håndtert oppå et bord.
Dersom valpen spreller som en gal beholder du roen, men slipper den ikke løs. Slipper du den løs når den spreller som verst, erfarer den at sprelling betyr at den får komme løs. Så kommer det viktigste. I det sekundet valpen slapper av, roser du den og slipper den løs. Altså: I det sekundet valpen er så rolig at du kunne ha klart å klippe klør og kunne ha klart å gre den, slipper du den løs. For hva erfarer valpen nå: Jo, slapper jeg av og ligger stille, får jeg raskt komme løs og i tillegg får jeg ros. Slik øker du gradvis tiden valpen ligger stille, før den slippes løs.
Men dersom valpen plutselig ikke vil ligge stille de 30 sekundene som den pleier å ligge stille, får den ikke sprelle seg løs. Nå er du sta og konsekvent, men bevarer roen. Gi ikke opp! Dette MÅ dere bare igjennom og det er mye bedre å ta kampen nå mens du har en unghund. Å sloss med en ett år gammel hund som ikke har blitt satt noen som helst krav til er ikke bare bare… Da blir hunden ofte så frustrert og redd og forbanna at den tar i bruk tennene og enden på visa er at hunden må dopes ned for å få gredd ut flokene og klipt klørne.
Husk at valpen er en valp uten noen som helst formening om hva som er riktig og galt. Dersom du støtt og stadig kjefter og smeller, har du satt urimelige krav til valpen din og hundeholdet ditt står i fare for å bli problematisk. Problemer kan ikke løses ved å ty til kjeft og vold. For mye kjefting og for lite ros og lek og belønning fører til at hunden blir enten usikker og til slutt ikke tør å gjøre noe som helst, eller den blir immun for dine korrigeringer og gjør istedenfor akkurat det den ønsker uansett hva du sier og gjør.
Det er gjennom positiv trening at du får et positivt forhold til hunden din.
Vennskap, kontakt og samarbeid har aldri oppstått som et resultat av kjeft og nakkeristing!
Alle hunder kan sitte. Kunsten er å få dem til å sette seg raskt og lykkelig og akkurat der de er i det sekundet du sier Sitt. Denne øvelsen er en fin øvelse å starte med både for hunden og deg som trener.
Godbiten må være noe som hunden gjerne vil ha. Her har man startet sitt-treningen av en 7 uker gammel valp.
Hva er hunden glad i? Det enkeleste er ofte å starte med en godbit som hunden virkelig har lyst på. Hvilket kommandoord vil da ha på øvelsen? Sitt er ofte en grei kommando for de aller fleste, men hvilket ord du bruker er helt opp til deg – bare du konsekvent bruker ett og samme ord. Hvilket belønningsord skal du bruke? Skal det være et klikk fra en klikker, skal det være Bra eller skal det være et annet ord? Igjen er det viktigste at du er konsekvent. Du kan variere mellom klikker og ett belønningsord, men bruk bare ett belønningsord og det bør være kort. I det jeg skriver videre heter mitt belønningsord Bra. Så må du være konsekvent på at hunden alltid får belønningen sin – godbiten – etter hver gang du har klikket eller sagt belønningsordet. At du ikke klarer å klikke eller si belønningsordet på riktig tidspunkt er ikke hundens problem, det er ditt. Har du sagt Bra SKAL belønningen alltid følge. Sett inn en Fri-kommando. Denne skal du bruke her eneste gang hunden er ferdig, men fortsatt sitter med forventninger.
Hunden må forstå når den er fri og når den er på "jobb"
Belønningsordet er også en fri-kommando
Når du har sagt Bra er hunden ferdig med jobben og kan skynde seg dit belønningen er. Men det er lurt å gi belønningen der du ønsker at hunden skal være. Ved den første sitt-treningen gir du altså godbiten til hunden i munnhøyde der den sitter.
Pass på at hunden er i treningsmodus, gjerne sulten og at godbitene virkelig er fristende. Pass på at du er et stille, rolig sted uten mange fristelser i nærheten. Slik nyinnlæring skal ikke gjøres steder der hunden har mest lyst til å gjøre andre ting enn å jobbe sammen med deg!
For å unngå at hunden kobler øvelsen Sitt med å først løpe til deg og så sette seg, er det viktig at du i starten trener på sitt når hunden er helt nær deg. Pass på når hunden tilfeldigvis kaster et blikk på deg. Før da hånden med en fristende godbit i rett over hodet på hunden. Prøver hunden å reise seg på to hever du hånden uten å si noe som helst. Setter den seg ned på rompa og ser forventningsfullt opp på godbiten, sier du raskt og tydelig Bra og gir hunden godbiten.
Tren mange ganger på dette slik at hunden til slutt setter seg pladask på rompa når du holder en hånd med en godbit rett over hodet på den.
Når hunden klasker i sitt hver gang du holder hånden med godbiten over hodet på den, er det på tide å sette navn på øvelsen. Nå er det viktig med riktig rekkefølge. Først sier du Sitt, så tar du frem hånden med godbiten og holder den over hodet på hunden, slik som du har trent på. Når hunden setter seg sier du Bra og gir den godbiten. Tren på dette i noen dager. Du bør passe på at du ikke starter å bevege hånden med godbiten opp over hodet på hunden før du sier Sitt.
Nå kommer en viktig del av treningen. Dersom du har vært flink til å først si Sitt før du starter å bevege hånden med godbiten, vil trolig hunden klaske i bakken på ordet Sitt før du nesten rekker å bevege hånden med godbiten over hodet på hunden. Det du må gjøre nå er å si Sitt og ikke hente frem noen godbit før hunden faktisk sitter. Her gjelder det å ha godbitene raskt tilgjengelig og å ha is i magen. Si ikke Sitt mange flere etter hverandre dersom hunden ikke setter seg umiddelbart etter første kommando Sitt. Vent. Stopp opp. Hold hendene unna lommen med godbiten. Ved første tegn på å sette seg sier du Bra og gir hunden godbiten og mye ros. Setter hunden seg ikke, løser du opp uten å gi hunden ny kommando og godbit og prøver på nytt.
Hunden setter seg på kommandoordet
Nå må du generalisere øvelsen. Nå må du trene i mange ulike situasjoner og begynne å trene der det er forstyrrelser. Tren med at du rygger med hunden gående fremfor deg. Tren når hunden tilfeldigvis kommer inn bakfra. Siden sitt er en øvelse der du ønsker en rask reaksjon, kan du nå begynne å erstatte godbitene med en leke som kastes til hunden. Nå kan du også begynne å trene sitt på litt lenger avstand. Setter hunden seg kaster du leken til hunden eller forbi den slik at den må løpe fra deg for å få tak i den.
Dersom hunden er treg i sitten, løser du opp uten å irettesette den og uten å belønne den. Du kan innføre et ord som sier at Beklager kompis, det der var faktisk ikke bra nok til at du får belønning. Men det ordet skal ikke være negativt ladet. Finn ut hva som klinger lettest i din munn og som ikke kan forveksles med Nei og Fy. Det kan være Ups eller Ojsann. Så løser du opp og prøver igjen. Sitter hunden raskere neste gang, blir det Bra og belønning.
Husk at du ofte må gå litt tilbake i treningen når du begynner å trene på steder med mange forstyrrelser. Det betyr at hunden får Bra og belønning for litt mindre innsats enn det som er vanlig, de første gangene dere trener på dette stedet. Men husk at du raskt må forvente like rask sitt dette stedet for at hunden skal få belønning. Ellers får du ikke fremgang i treningen.
Det er bedre å trene 3 x 3 minutter hver dag fremfor å trene 10 minutter sammenhengende daglig. Og det er bedre å trene 3 x 3 minutter daglig enn å trene en time hver lørdag. Siden du trener positivt er det ingen fare å repetere øvelsen et par ganger før du avslutter treningen. Det som er viktig er at du klarer å si Bra og belønne like bra hver eneste gang, selv etter gang 5. Og dersom hunden setter seg lynkjapt på ett forsøk må belønningen tilsvare hundens innsats. Topp prestasjon gir topp belønning! Du MÅ klare å formidle til hunden at du ble overlykkelig over det den gjorde.
- du har IKKE rørt ved hunden for å få den til å sitte?
- du sier IKKE Nei dersom den ikke setter seg slik den skal?
- hunden setter seg stort sett alltid raskt og med glede når du sier Sitt?
- du har IKKE vist den godbiten eller begynt å bevege hånden mot godbiten før du sier Bra og belønner den sittende hunden?
Dersom du svarer nei på alle disse spørsmålene er du godt i gang med treningen og kan gå videre til neste øvelse.
Når hunden din og du selv, har fått taket på Sitt treningen, er det lurt å starte med innlæringen av neste øvelse som er Dekk. Målet er en rask hund som klasker i bakken der og da og blir der til du gir den en ny beskjed. Ikke en hund som går flere skritt før den langsomt siger ned i liggende stilling.
Det er viktig at du ikke missbruker Dekk-kommandoen. Bruk derfor bare Dekk når du trener og når du har mulighet til å belønne hunden din. Gå og legg deg er en annen kommando som du kan bruke når hunden skal gå og legge seg på plassen sin og bli der så lenge som den ønsker det, uten krav om hurtighet og presisjon.
Innlæringen er som for øvelsen Sitt, men nå holder du handa med godbiten helt ned mot bakken og venter med å belønne til hunden berører bakken eller golvet med albuene. Det letteste er å starte med en sittende hund. Det som er viktig fra dag en er at du fører hånda med godbiten ned mellom hundens frambein slik at du ikke trekker hunden fremmover når den skal legge seg. Det du ønsker er en hund som ganske enkelt folder seg sammen uten å flytte på frampotene. Da må godbiten plasseres der hundens snute havner når hunden legger seg rett ned.
Denne hunden har skjønt poenget og faller i bakken før hånda med godbiten har nådd bakken
I det sekundet hundens albuer når gulvet kommer belønningsordet Bra og hånden med godbiten åpnes og hunden får spise. Ikke bry deg om hva hunden gjør etter at du har sagt Bra. Det viktige er hva den gjorde når du sa Bra.
Enkelte hunder prøver alt uten å legge seg. De piper, de bjeffer, de graver – alt bortsett fra å legge seg. Dersom hunden mister konsentrasjonen og fokus på godbiten, åpner du bare hånde og viser at godbiten er der, men passer på at hunden ikke får tatt godbiten før den ligger. Bruk noe virkelig fristende slik at hunden yter alt for å få tak i godbiten.
Med en gang hunden har albuene i bakken roser du med Bra og gir den godbiten
Hunden klasker i bakken med samlede frambein
Når hunden har startet å fatte poenget med godbiten ned mot gulvet og legger seg når du tar hånda ned, er det viktig å tenke igjennom at du selv må være rask for å få en rask neddekk. En sakte hånd ned gir som regel en sakte dekk. En hurtig hånd gir en hurtig dekk.
Tren helst uten halsbånd og kobbel på! Da kan du konsentrere deg om hunden og ikke tenke på båndet.
Når hunden dekker raskt og villig hver gang hånda går ned mot bakken, er det på tide å sette navn på øvelsen. Dekk er en kort, kjapp kommando som er enkel å bruke. Si Dekk og ta så hånda med godbiten raskt ned mot bakken slik som tidligere. Gjør dette noen ganger til du ser at hunden begynner å reagere på ordet før du starter bevegelsen med hånda. Pass på at du ikke sier ordet Dekk samtidig eller etter at du har startet bevegelsen med godbithånda. Du må si ordet først, så starte bevegelsen, dersom hunden skal lære.
Etter noen repetisjoner er det på tide å kun bruke ordet Dekk. Igjen er det viktig å ha is i magen og ha godbiten gjemt i lomma og ha hånda i ro til hunden har startet på ned-dekken. I det sekundet den er på vei ned, sier du Bra og belønner med lav hånd ned mot bakken.
Etter hvert kan du gå noen skritt fra den liggende hunden
Du må gå fremmover i treningen litt etter litt slik at du i starten belønner alle forsøk på å legge seg, uansett hurtighet og presisjon, men gradvis må du la være å belønne dersom hunden ikke gir det den har og klasker i bakken. Ikke korriger, ikke vær negativ, ikke si Nei. Si rolig fri og overse hunden. Prøv så med en ny kommando og håp at hunden legger seg. Tren på et sted uten forstyrrelser og gjerne med en sulten og opplagt hund.
Gradvis starter du å trene på steder med forstyrrelse og gradvis lar du hunden ligge et sekund og to før du sier Bra og belønner. Men husk – ingen korrigeringer dersom tingene går annerledes enn det du planla!
1: Oppmerksomhet og en fristende godbit
Hunden kan med fordel sitte.
2: Hunden med godbiten føres raskt ned mellom hundens frambein
3: Rask bevegelse og hurtig belønning gir rask hund
4: Hunden får godbiten med en gang albuene når bakken
FEIL!
Dersom treneren tar hånda i bakken litt fremfor hunden lærer hunden seg til å flytte seg fremmover.
FEIL!
Hunder faller da ikke rett ned, men flytter seg fremmover nesten som at den kryper.
En hund som lett kan kalles inn kan få stor frihet. Enkelte hunderaser er lettere å kalle inn i fra alle situasjoner enn andre, men en god innkalling er først og fremst avhengig av at du som hundeeier belønner hunden riktig. Hunden er kort og godt et speilbilde av deg som hundeeier.
Dersom hunden ikke synes det er morsomt å være sammen med deg, kommer den lite trolig til deg i stor fart...
Fordi det er du som er lederen?
OK - men da må du oppføre deg som en god leder! Du må belønne den og rose den når den gjør noe riktig, du må si klart i fra når den gjør alvorlige feil og ikke minst overse mindre tabber som den gjør.
Å tro at du kan være streng og autoritær og få hunden din til å følge deg som en slave uten særlig med positiv tilbakemelding men med straff når hunden gjør feil, har ingen ting med godt lederskap å gjøre.
Fordi du er så snill med den?
Ok - men husk at en snill person i tillegg til å være kjekk og grei også setter klare grenser og er enkel i sin tale. Å være dumsnill er egentlig ikke å være snill med hunden.
Dersom du er dumsnill vil hunden sno deg rundt lillefingeren og utnytte deg så langt som den bare kan. Da kommer den når det passer den og kanskje først når du tar frem godbiten og leken og viser at du har noe til den.
Start med å se på selve belønningen
Hva er det hunden virkelig liker?
Hva har du å tilby som hunden vil ha?
Er det mat - i så fall hvilken mat er best?
Er det lek - i så fall hvilken leke og hvordan skal du leke med den?
Er det kos og ros - i så fall hvordan liker hunden å bli kost med og rosen må komme med en rosende stemme, ikke en monoton hverdagsstemme...
Du MÅ ha noe å belønne hunden med for at den skal få lyst til å komme til deg. Mat er det enkleste å bruke, men ikke gå i den fallen at du blir en fôringsautomat i steden for en som belønner når hunden gjør noe riktig.
Fordelen med mat er at bruker du små, velsmakende biter så tar de liten plass i lomma og de svelges raskt slik at hunden er klar for ny dyst. Ulempen er at mat kan virke dempende og roende, slik at du kanskje ikke får den farten og intensiteten i innkallinga som du vil ha.
Fordelen med lek er at de fleste hunder elsker å leke. Det gir fart og det gir engasjement. Men en leke kan ta litt plass i lomma og det er viktig at du lærer deg å leke slik at hunden synes leken er morsom. Dessuten må du har en hund som kommer tilbake med leken og gjerne gir den til deg, ellers får du bare trent en eneste innkalling pr tur og du kan ha et dobbeltproblem når du skal kalle inn hunden som løper rundt med favorittleken sin i munnen.
Fortell hunden at den er flink NÅR den er flink, dvs. løper mot deg i stor fart - så belønner du når den kommer til deg
Målet er en hund som raskt og villig kommer til deg når du roper på den. Som med all annen lydighetstrening er det viktig å dele det hunden skal gjøre opp i mange enkeltdeler som så settes sammen til slutt.
Først må du ha en hund som ser på deg når du roper på den. Bruk en lys, vennlig stemme, rop på hunden slik du vil gjøre det på en vanlig innkalling. I det sekundet hunden stopper det den driver på med og ser på deg, sier du belønningsordet og så tar du frem belønningen og viser at du har belønningen hos deg. Ta hånda med godbiten ned mot bakken, kast leken bak deg eller start å leke med den slik at hunden skynder seg tilbake mot deg for å få belønningen.
Viktig:
Ikke kast godbiten eller leken mot hunden - da bremser du farten mot deg!
Dersom farten inn til deg er som dette her, bør du ikke belønne, men starte på nytt og finne ut hva som kan sette fart i hunden din
Gradvis øker du kriteriene for belønning
Når hunden har erfart at innkallingsordet ditt betyr deilige godbiter eller morsom lek, og kommer løpende mot deg de aller fleste gangene du kaller på den, er det viktig å heve listen litt for å få belønning.
Nå venter du med å si belønningsordet til hunden snur seg rundt, ser på deg og begynner å løpe mot deg - og aller helst løpe i gallopp. Du ønsker jo en rask innkalling, ikke en hund som kommer luntende i sirupsfart.
Med en gang du ser at hunden slår over i gallopp sier du belønningsordet og gir belønningen på samme måte som beskrevet ovenfor.
Dersom du skal vente med å si at hunden er flin til den har satt seg helt inn på plass, må den først ha lært seg å sette seg inn på plass og den må forbinde denne plassen med noe virkelig positivt
Komme helt inn til deg
Når dette fungerer og hunden vanligvis kommer med stor fart i mot deg, kan du vente med å si belønningsordet og belønne til hunden har nesten kommet helt inn til deg. Varier NÅR du sier belønningsordet - det skal ikke gå automatikk i når du belønner, men du belønner når du synes hunden har vært ekstra flink og vist fremgang.
Men så må hunden lære seg å komme helt inn til deg. Alt for mange STARTER med at hunden skal komme helt inn før du får ros og belønning. Ofte skal den inn og sette seg på plass eller få båndet på, noe som ofte oppleves som litt dempende eller negativt for hundn. Dette medfører at det ofte blir en konflikt mellom hund og eier og hele innkallinga blir negativt ladet.
Ikke tenkt på at hunden skal inn og sette seg på plass. Tenk på at den skal helt inn til deg og få ros og belønnin for dette FØR du så sier at den skal sette seg på plass eller du kobler den. Er hunden vanskelig å koble lirker du ganske enkelt en hånd under hundens hals når den spiser godbit og tar et rolig tak i halsbåndet uten å lage noe stort vesen av det.
Husk at du som regel skal slippe hunden løs igjen ETTER at den har vært helt inne til deg. Hunden må ikke koble innkalling med at det er slutt på moroa og den må i bånd, i bilen, inn.
Har du det travelt og du har en dårlig innkalling på hunden din, skal du ganske enkelt ikke slippe hunden løs. Da risikerer du å måtte ty til "snarveier" for å få tak i hunden din - snarveier som å fange hunden, umiddelbart ta den i båndet når den kommer osv. Ditt stressnivå vil være alt for høyt til at du klarer å rose og belønne hunden riktig. Luft heller hunden i lang line! Så trener du innkalling dager du selv er avslappet og har god tid.
Ups - det tok visst litt lang tid før jeg kom... Er det for sent å få belønning nå?
Straff aldri en hund som kommer - selv om den kommer etter lang tid
Er hunden på vei mot deg, må du aldri finne på å kjefte på den eller straffe den. Da kommer den i hvert fall IKKE neste gang du kaller på den.
Alt for ofte hører man om folk som straffer hunden ETTER at den har kommet tilbake, fordi eieren mener det har gått alt for lang tid fra han/hun ropte på hunen til den kom. Men hva er det man oppnår da?
Er du ikke fornøyd med farten hunden kommer i, kan du ganske enkelt la være å rose og belønne den. Og dersom dette gjentar seg ofte, er det trolig dine belønninger som er for dårlige, slik at det ikke lønner seg for hunden å komme til deg. Straffer du hunden fordi den ikke har lyst til å komme til deg, straffer du den egentlig fordi du ikke er flink nok til å få hunden til å synes det er morsomt å være med deg. Noe å tenke på?
En god innkalling er alfa og omega både i hverdagen og dersom du har lyst å konkurrere lydighet, bruks eller gå på jaktprøver med hunden din. Her tar jeg for meg lydighetsøvelsen innkalling, slik den går for seg på bronsemerkeprøven og i lydighet klasse I.
På en innendørs konkurranse. Hunden er på vei inn til fører.
Øvelse 6: Innkalling fra sitt
Koeffisient: 2 Maks poeng: 20
Kommando: Ord eller tegn for ”bli sittende” og ”på plass”.
Utførelse: Øvelsen starter med hunden sittende ved førerens venstre side. På ordre kommanderer føreren hunden til å bli sittende. På ny ordre går føreren ca. 15 meter fra hunden og gjør helt om og holdt. Føreren får så ordre om å kalle inn hunden til utgangsstilling.
Dommeranvisning: Uvillighet i denne øvelsen skal medføre kraftig senking av
karakteren. Er hunden ikke kommet fram til føreren på 1 innkallingskommando,
gis ikke høyere karakter enn 7. Øvelsen underkjennes om ikke hunden er kommet fram til føreren på 2 kommandoer. Forlater hunden plassen sin med mer enn 3 ganger sin egen kroppslengde før føreren har gjort helt om og holdt, underkjennes øvelsen. Forlater hunden plassen med mindre enn 3 ganger sin egen kroppslengde, gis ikke høyere karakter enn 7. Starter hunden før innkallingsordre, etter at føreren har gjort helt om og holdt, gis ikke høyere karakter enn 7. En hund som reiser eller legger seg uten å forflytte seg, før kommando for innkalling er gitt, skal ikke gis høyere karakter enn 8. Det skal legges stor vekt på at hunden velger korteste vei, og at den kommer i god fart.
På Norsk Kennel Klubs hjemmeside finner du fullstendig regelverk for lydighetsprøver og appellmerkeprøve. Link til regelverket finner du her.
Husk at det ikke er lov med godbiter eller leker inne i ringen.
Du kan ikke trene alt på en gang. Får å få fremgang og få en rask og ivrig hund, må du trene de tre tingene for seg selv og så sette alt sammen i en øvelse til slutt.
Sett hunden og la den bli sittende noen sekunder før du sier belønningsordet og belønner. Utvid denne treningen til at du flytter deg et skritt fremfor hunden. Flytter hunden på seg korrigerer du ikke og gir ikke uttrykk for misnøye, du bare setter hunden rolig ned igjen og begynner på nytt.
Etter hvert kan du gå flere skritt fra hunden. Blir hunden sittende sier du belønningsordet og belønner bak hunden.
Ganske snart kan du belønne hunden med at den får lov til å løpe i mot deg, dvs. når den blir sittende roper du på den og i det sekundet den starter sier du belønningsordet og belønner der du er eller bak deg. For mange høres det ulogisk ut at du belønner at hunden blir sittende med at du roper på den, men det fungerer utmerket. En forutsetning er at du ALDRI belønner dersom hunden starter å komme FØR du roper på den.
Dersom hunden prøver å gjøre sitt beste, men gjør feil, skal du ikke gi uttrykk for din misnøye, bare gå ett skritt tilbake i treningen og prøve på nytt. Det samme gjelder dersom hunden prøver å dempe deg ved å bevege seg sakte, klø seg, legeg seg ned i steden for å bli sittende, gjespe, snu hodet bort osv.
Dersom hunden gjør andre ting som den har mer lyst til, f.eks. reiser seg og går til en annen hund som nærmer seg plassen, kan du fortelle hunden at dette er feil.
Målet er at hunden kommer med en gang du roper på den, på første kommando, starter ivrig i full galopp, holder denne galoppen helt inn til deg og så raskt smetter på plass og setter seg med høyt hevet hode og god kontakt med fører.
Se tips hvordan du kan få en rask innkalling i artikkelen om generell innkallingstrening.
Når du trener med tanke på konkurranser er det viktig at du ikke starter innlæringen med mange dobbeltkommandoer som du senere må av lære. La hunden forstå at når du start der stiv som en pinne med armene rett ned på sidene, slik som man står i lydighetsringen - spesielt når man er nervøs, så er dette en normaltilstand som betyr at lek og moro kommer snart.
Dersom du bruker all verdens dobbelkommando når du trener og så forventer at hunden skal fungere topp når du står der som en oppstilt soldat, må du tro om igjen. Når du blir stiv som en pinne vil de fleste hunder som ikke er trent på det, reagere med å bli usikre og dempende.
Varier treningen slik at hunden ikke 100 % vet hva som skal skje. Varier også belønningen slik at belønningsordet og belønningen kommer når hunden virkelig yter noe spesielt bra. Dersom du sliter med tempoet inn til deg må du være spesielt nøye med å belønne når du ser tegn til tempo og belønne bak deg.
I starten må du kanskje belønne selv om det ikke er noe særlig bra tempo å skryte av, men du belønner så bra at hunden får forventninger og dermed skrur opp tempoet neste gang derec trener. Da er du på riktig vei!
For å få en hund som er rolig og avslappet på tannvisning i utstillingsringen eller i lydighetsringen, er det viktig at hunden føler seg komfortabel og trygg når du ser på tennene. Trener du feil kan det hende du forsterker eventuell uønsket oppførsel, i steden for å få en hund som blir flinkere og flinkere.
Se - 0 hull!
Den viltre, sosiale men uoppdragne hunden
Du har sikkert sett det. Under tannvisningen hopper og spretter hunden rundt som en gal. I steden for å være rolig og avslappet, så hopper hunden rundt og vrir seg ut av grepet både til eier og til dommer. Hunden er bare glad og lykkelig, men har ikke tid til å roe seg ned og opplever at den får kontakt med dommeren som noe fantastisk morsomt.
Selv om ikke dette er et alvorlig problem, så kan det være ganske slitsomt i lengden. Og dersom dommeren ikke får sett tennene til hunden din uten å ha hundepoter og sikkel fra topp til tå, kan det godt hende at hunden din ikke får den plasseringen som den kanskje burde ha i ringen. Det er nemlig ikke morsomt å være dommer og måtte bruke lang tid på å få se på bittet bare fordi hunden er uoppdragen! For det er kun det som er problemet - hunden har ikke lært hvordan den skal oppføre seg.
Start treningen som med all annen lydighetstrening. Belønn det riktige og overse det du ikke vil ha. Men det som er viktig her er at du ikke ubevisst forsterker det kaoset hunden steller i stand. Kanskje hunden oppfatter den oppmerksomheten den får som positiv, selv om den ikke får ros og belønning. Kanskje er det å få hoppe rundt og være bajas belønning i seg selv...
Det er derfor viktig å IKKE gi hunden oppmerksomhet dersom den begynner å kave. Bryt treningen umiddelbart hunden blir urolig og gi den ingen oppmerksomhet. Også negativ oppmerksomhet er oppmerksomhet...
Skulle hunden begynne å tulle er det viktig at du ikke ubevisst belønner tullet med å gi hunden oppmerksomhet. Bryt treningen umiddelbart, gå tilbake til start og begynn på nytt. For å få ros og belønning skal hunden sitte stille ved din side uansett hva som skjer rundt den. I starten er det sikkert nok at dommeren bare nærmer seg hunden. Starter hunden å lette på rompa bryter du umiddelbart, dommeren fjerner seg og dere starter på nytt.Gå gradvis fremmover slik at du får belønnet den lille fremgangen du ser.
Noen hunder er mer reservert enn andre og noen raser er ofte raservert enn det andre raser er. Dersom du har en hund som er litt reservert på fremmede mennesker, er det viktig at du bruker sikre, hundevante folk som treningskompiser. Dersom det er en usikker person som skal leke dommer, vil personens usikkerhet lett smitte over på hunden. Dessuten er det viktig at du selv slapper av og senker skuldrene.
Først av alt må du stoppe alle forsøk fra fremmede som prøver å innynde seg hos hunden din. Du setter seg ned på huk, de strekker frem en hånd (gjerne med en godbit i) og de snakker innsmigrende til hundens mens de samtidig stirrer på den. For de fleste usikre hunder oppleves dette som en stor trussel! Derfor er det viktig at du stopper alle slike velmenende forsøk på at fremmede skal ta kontakt med hunden din. Og for guds skyld ALDRI dra frem hunden etter kobbelet for at noen skal få lov til å klappe den!
Få fokus bort fra hunden og over på deg selv! Fortell den som vil hilse at du har en litt reservert hund og at vedkommende ikke skal bry seg om hunden din. Reis deg opp, vær trygg og bestemt. Få den som vil hilse på hunden din til å snakke med deg og ikke ha blikk-kontakt på hunden. Selv skal du ha et halvt øye på hunden og dersom du ser at hunden prøver å nærme seg den fremmede, sier du belønningsordet og belønner. Etter hvert som hunden din forstår at fremmede lar den være i fred, kan du få den fremmede til å gi hunden godbiten, men det er du som roser og vedkommende skal ikke sette seg på huk og stirre på hunden - bare gi den rolig fra hånda uten blikk-kontakt når hunden kommer.
Når du skal starte selve treningen av tannvisning og har en reservert hund, er det som sakt viktig at du har en hundevant person som kan hjelpe deg. Det er viktig at du kan kontrollere denne personen og det er en stor fordel at vedkommende selv ser de første tegn på at hunden begynner å bli usikker og tenker på å trekke seg.
Start med å ha hunden sittende på plass. Dommeren skal gå rett mot deg, sikkert og bestemt, uten å se på hunden. Dersom hunden blir sittende, roser du og belønner og dommeren trekker seg tilbake uten å bry seg om hunden. Dersom hunden blir urolig når dommeren går mot deg, stopper dommeren, og rygger tilbake, og du får hunden til å sette seg ned på nytt. Ikke gjør noe vesen av at hunden reiste seg og rygget, lat som ingen ting, sett den ned på nytt men ikke ros og belønn. Det å setet seg inn på plass er noe hunden skal kunne før du starter denne treningen og et vanlig innsitt lar du være å belønne nå. Det du trener på er tannvisning - det er det som skal roses og belønnes.
Start på nytt. hunden sitter - dommeren går bort til deg - blir hunden sittende roser og belønner du og dommeren går vekk. Dersom hunden ikke klarer å bli sittende mens dommeren går mot deg, må dere ta denne treningen veldig forsiktig. Bruk en person som hunden kjenner og stoler på. Det viktige nå er hunden skal skjønne at dette finnes ikek farlig, for den slipper å ta kontakt med dommeren.
Små raser bedømmes på bordet på en utstilling. Dette skal du trene på dersom du har en liten hund.
Når hunden er trygg på dommeren, kan dommeren begynne å ta kontakt
Dommeren skal først ta kontakt med deg, ta deg i hånda og hilse. Blir hunden sittende roser du og belønner, og dommeren går vekk. Når dette fungerer tar dommeren først kontakt med deg, så tar den en hånd ned til hunden, men uten å ha direkte øyenkontakt og uten å tenke tanken på å se på tenner. Blir hunden sittende, roser og belønner du og dommeren går bort. Reiser den seg, starter dere på nytt uten at hunden får annen oppmerksomhet enn å måtte sette seg inn på nytt. Pass på at du ikke er NEGATIV når du får hunden itl å sette seg på plass på nytt. Du skal være avslappet og nøytral i din være måte og ikke annerledes enn det du er når du får hunden til å sette seg på plass for en hvilken som helst annen lydighetsøvelse.
Litt etter litt, når du trener på denne måten, skjønner hunden at dommeren ikke er noen trussel og at det å bli sittende og ha kontakt med eier, lønner seg - da får den ros og belønning.
Hele treningen avsluttes med at dommeren bøyer seg ned og løfter på hundens leppe. Også dette trenes slik som tidligere forklart. Nå er det viktig at dommeren virkelig kan dette med å se på tenner og er sikker på seg selv. Dommeren skal ikke sette seg på huk i starten av treningen, men stå oppreist og være helt avslappet. Ikke åpne hundens munn, bare løfte på ei leppe.
Å stille en hund som du tror kan bite, er noe du aldri skal gjøre!
En hund som gjør utfall og som er mer aggressiv enn redd, eller som er så redd at den biter av angst, er en potensiell fare og det er derfor viktig å trene riktig og med dyktige hundefolk. Når du trener en slik hund og du selv er usikker, er det viktig at du oppsøker treningsmiljøer der du kan få kyndig veiledning.
Ofte er det eierens egen usikkerhet som fører til at en hund får problemer med tannvisning. Velmenende, manglende trening på nette når valpen var liten, kan gi uante konsekvenser når hunden blir stor. Spesielt ille er det dersom hunden har oppnådd resultater med sin truende adferd. Den har vist seg aggressiv og det ubehagelige (dommeren eller eieren selv) har da fjernet seg.
Still ALDRI en hund på utstilling eller lydighetsprøve, dersom du er redd for at hunden skal skade dommeren når vedkommende skal se på tennene.
Men start å jobbe med problemet sammen med dyktige hundetrenere. I mange tilfeller er problemet ganske lett å løse. Det er bare snakk om generell lydighet og at hunden skal bli trygg. Det er ikke uvanlig at en hund som oppfører seg aggressivt egentlig er redd. Men noen ganger er det vanskelig å finne grunnen til at en hund viser aggressivtet og da kan problemet være langt vanskeligere å løse.
Dersom du ønsker å stille ut eller konkurrere lydighet, må du ha en hund som takler tannvisning. Tannvisning er ikke noe problem dersom du har en sosial og trygg hund. Verre er det dersom du har en litt forsiktig hund som trekker deg. For ikke å snakke om hvis du har en hund som kan finne på å knurre, glefse eller bite. Her er regelverket som gjelder for tannvisning.
Her kommer noen utsnitt fra regelverket som omhandler generell oppførsel på hunden og tannvisning:
Hund har ikke adgang til stevnet dersom:
- den er syk, den har utøy, den er blind og/eller døv, den er aggressiv, tisper med løpetid, er mer enn 5 uker drektig og har valper under 8 uker.
Generelt i ringen, eller under bedømmelse:
- Hund som viser aggressiv adferd i ringen, skal utvises, og dommeren skal
innrapportere hendelsen til Norsk Kennel Klub.
Øvelse 1: Visning av tenner i klasse I
Koeffisient: 1 Maks poeng: 10
Kommando: Ord eller tegn for ”bli”.
Utførelse: Øvelsen starter med hundene i utgangsstilling. Dommeren stiller seg ca. 5 meter fra ekvipasjene, med front mot disse, og spør om de er klare. Så går dommeren bort til den første av ekvipasjene, føreren kommanderer hunden til å bli, og dommeren skal nå kontrollere hundens bitt. Øvelsen er obligatorisk for videre deltagelse.
Dommeranvisning: Ved karaktersetting av øvelsen, skal det tas hensyn til
hundens almene oppførsel. Hund som viser aggressivitet, underkjennes og utvises. For å få en godkjent karakter er kravet at hundens bitt skal kunne kontrolleres på en normal måte, uten at hunden setter seg til motverge.
For å kunne starte på lydighetsprøve MÅ hunden kunne klare øvelsen tannvisning. Underkjennes hunden i denne øvelsen får hunden ikke gå videre i konkurransen. Tannvisning er første øvelse i klasse I som er den laveste klassen. Øvelsen starter med at alleh undene i klassen kalles inn og stilles opp med 3 meters mellomrom. Som regel hilser dommeren ført på eier før han bøer seg ned, tar kontakt med hunden og sjekker tennene.
Små hunder bedømmes ofte på bord. Da ser dommeren også på tennene. Større hunder bedømmes på bakken og tannvisningen foregår der.
Utsnitt fra utstillinfgsreglene:
12.4 0.premie:
tildeles hunder som har diskvalifiserende anatomiske, typologiske feil eller utypisk gemytt (herunder aggressive hunder og hunder som biter). Årsaken til premieringen skal anføres på kritikkskjemaet. Hunder som 3 ganger får 0. premie på grunn av gemytt gis utstillingsforbud.
I praksis vil dette si at en hund som er så redd og derfor motsetter seg tannvisning eller som er aggressiv, får utstillingsforbud på livstid etter at den tre ganger har fått 0 premie på grunn av uttypisk gemytt. Dersom hunden viser aggressivitet i andre sammenhenger kan den også få et generelt aktivitetsforbud som gjør at den ikke kan delta på verken utstillinger eller prøver.
Konklusjon:
Siden problemer med tannvisning kan trekke premiegraden så langt ned som til 0 premie, alt etter hvor stort/alvorlig problemet er, og kan føre til at hunden får utstillingsforbud på livstid og også aktivitesforbud, MÅ hunden være noenlunde sikker på tannvisning før dere melder på utstilling. Det spiller ingen rolle hvor vakker en hund er, dersom dommeren ikke får sett på tennene!
Slik løfter du opp leppene for å sjekke bittet. Åpne ikke hundens munn på vidt gap når du trener på tannvisning, da de fleste hunder opplever dette som veldig ubehagelig.
Øvelsen tannvisning bør trenes på
En supertrygg og sosial hund finner seg som regel i at dommeren sjekker tenner uten å komme med alvorlige protester, men dersom hunden oppfører seg som en levende orm mellom dommerens hender i pur glede av å få oppmerksomhet og bli tatt på, kan også dette gi problemer i ringen, dersom målet ditt r en høy plassering.
Derfor skal du trene på tannvisning fra valpen er liten. Dette kommer jeg snart tilbake til i en egen artikkel.
Når man skal konkurrere er det viktig å være konsekvent på hvor man ønsker at hunden skal sette seg inn på plass. All øvelser i lydighetsprogrammet starter og slutter med hunden sittende på din venstre side. Når det gjelder selve innsitten har man tre muligheter for hvordan hunden går inn på plass. Les mer om disse her.
Mye kan skje når hunden går bak deg - spesielt under apportering
Da går hunden inn på din høyre side, runder rundt deg og setter seg inn på plass på din venstre side. Dette alternativet har fungert i mange år, men har to svakheter. Ofte blir svingen bak eieren vel stor og når hunden er bak deg har du ingen oversikt over hva den driver på med. Dette er en ulempe, spesielt ved innlæring av apportering.
Hunden løper inn rett mot deg og vrir rompa inn på plass
Da løper hunden inn på din venstre side og snur seg inn på plass. Fordelen med denne innsitten er at hunden lærer seg bakpartskontroll - noe du vil ha stor glede av også i andre sammenhenger, ikke minst under venstrevendinger.
Trener du denne innsitten riktig får du en hund som kan sette seg beint i fra alle posisjoner, selv om den egentlig kommer litt skeivt ut ved f.eks. en holt. Dessuten får du en hund som du alltid ser hva driver på med under trening.
Dette er en fin innsitt som brukes av mange, spesielt av de som trener bruks eller jakt. Den er en flott innsitt under apportering. Men husk at dersom du ønsker at hunden skal sitte foran deg, så MÅ den gjøre dette under alle øvelser der der er innkalling. I tillegg må du gi beskjed til dommer at du har denne formen for innsitt.
Øvelsen må deles i to. Hunden må lære seg å sitte foran deg og å sitte nær deg, og i tillegg må hunden lære en av de to andre innsittene for å komme seg inn på din venstre side.
Du må få hunden til å elske å sette seg inn på plass. Dersom hunden ikke synes treningen er morsom, må du se på hvordan du trener og hvordan du belønner! Feilen ligger sjelden hos hunden...
Dersom hunden ikke opplever det å sitte ved din venstre side som verdens beste plass, vil du aldri få en rask innkalling og en rask innsitt.
En nydelig På plass. hunden sitter som et tent lys med full fokus på sin eier og helt korrekt plassert
Jobb med at hunden sitter riktig fra dag en
Pass på at du jobber riktig slik at du roser og belønner når hunden sitter på riktig plass. Da sitter den beint ved siden av deg og med hodet eller skulderen på høyde med ditt bein.
Dersom du belønner hunden på feil sted, som regel foran deg, vil hunden plassere hodet i den posisjonen og da sklir rompa ut slik at hunden blir sittende skeivt.
Dersom du belønner med venstre hånd og på hundens venstre side, vil hunden automatisk plassere rompa riktig. For går hundens hode ut, går rompa inn.
Jobb med å få en riktig inngang. Overdriv gjerne bevegelsen litt i starten
Lokk hunden inn på plass med en godbit
Start med å lokke hunden inn på plass med en godbit som du holder i venstre hånd. Du "drar" hunden med deg slik at den går inn et lite stykke utenfor beinet ditt, tar en sving bak deg og mot deg
slik at den ender opp med å komme inn til beinet ditt. Når hunden er på riktig plass løfter du godbithånda slik at hundens rompe går ned og den automatisk blir sittende på plass.
Ble det riktig slik? Får jeg belønning nå?
Tren innsitt for seg og innkalling for seg. Innsitt kan du ganske enkelt trene med at hunden sitter eller står foran deg, så lokker du den på plass med en godbit. når hunden har forstått bevegelsen, blir godbiten liggende i venstre lomme, og du sier kommandoordet før du hjelper den inn på plass med en tom hånd og SÅ roser og belønner. Pass på at du ikke trener så lenge med godbit at hunden kun går inn på plass når du har godbit i hånda!
Når hunden synes dette har blitt en morsom øvelse, trener du på at den må gå inn på plass i fra ulike posisjoner. Hunden skal lære seg å flytte rompa riktig slik at den retter seg inn uansett hvordan du står.
En morsom og nyttig lek er at du snur deg mot klokka og hunden må korrigere hvor den sitter UTEN å reise seg opp og gå rundt deg. Den skal bare flytte på rompa slik at den blir sittende riktig.
Dette heter bakpartskontroll er utrolig nyttig dersom du senere har lyst å konkurrere lydighet.
Gjennom de årene jeg har trent hund har Stå under marsj vært den av lydighetsøvelsene i klasse I som har gitt meg flest grå hår. Men gjennom å forandre litt på hvordan jeg har lært hundene mine denne øvelsen, har denne øvelsen blitt sikrere og sikrere.
Problemet er bare at vi som regel starter for sent med denne øvelsen etter at sitt og dekk er innlært og belønnet tusenvis av ganger. DA er det vanskelig å tilby en stå. Det er jo å sette seg eller å legge seg som gir uttelling. Derfor skal jeg fra nå av lære hundene mine STÅ kommando omtrent samtidig som de lærer sitt og dekk.
Den ene måten er å komme gående eller løpende for så å stoppe opp og stå. Her er målet å stoppe raskt og formelig låse frambeina slik at det er kortest mulig avstand fra kommando blir gitt til hundn står. Det er denne formen for stå som finnes i klasse I og som jeg skal fokusere på i denne artikkelen.
Den andre er å sitte eller ligge for så å reise seg opp og stå. Denne formen for stå som finnes i øvelsen kontroll over hunden på avstand, krever en helt annen intensitet i hunden for at hunden ikke skal bevege seg mot deg. Denne formen for stå skal jeg komme tilbake til.
For å få en rask stå må du ha noe å tilby hunden som den har lyst på. Mat bruker vi stort sett der vi ønsker en rolig og konsentrert hund, lek bruker vi når vi ønsker en kjapp hund. Velg derfor en leke under innlæringen av stå. Alternativt bruker du en godbit som er så stor at hunden tydelig ser den kommer flygende gjennom lufta eller du bruker ekstern belønning der maten settes ut i en skål bak hunden før dere starter treningen.
Få hunden til å gå sakte fremmover mens du selv rygger bakover. Si STÅ og kjapt etterpå kaster du leken over hodet på hunden og bak den. Gi hunden umiddelbart frikommando dersom den nøler og løp frem for å leke med hunden.
Gjør dette så lenge at du ser at hunden begynner å stå i det sekundet du sier stå og før du har begynt på kast-bevegelsen. Nå kan du hale tiden et sekund før du kaster leken over hodet på hunden.
Du har nå lært hunden at STÅ-kommandoen betyr kjapp stopp for å ta leken kommer flygende.
Ikke start med en vanlig fri ved foten, men lokk hunden inn på venstre side. Si STÅ og kast så leken bakover og over hodet på hunden. Gjør dette noen ganger til hunden har fattet at leker kommer flygende over hodet på den selv om den går på plass. Når du ser at hunden stopper opp tar du frem leken, er klar til å kaste og går ett-to skritt ryggende fra hunden. Si belønningsordet og kast leken over hodet på hunden.
Jobb videre ved at du ikke belønner dersom hunden går for mange skritt fra du sier STÅ til den virkelig står. Ikke kjeft på den eller korriger, bare snyt den for leken, løs den ut og start på nytt. Forvant ikke alt for hurtig fremgang, men pass på at hunden ikke blir avhengig av å se leken før den står.
Nå kan du øke avstanden du går videre før leken kommer flygende. Du kan også begynne å gå rett fremmover, uten å rygge, men ha hunden i øyenkroken slik at du belønner at den blir stående.
Når hunden stopper raskt på kommando og blir stående mens du går videre, må du også trene på å gå tilbake til hunden. Gjør det så lett som mulig for hunden. Pass på at du ikke belønner at hunden er urolig og gå ikke så langt tilbake mot hunden at hunden begynner å gå mot deg, snur seg eller setter seg. Det du skal belønne er at hunden står i freeze. Prøv deg frem. Det er du som kjenner hunden din.
Del opp øvelsen ved at du sier STÅ, går fra hunden ett skritt og to for så å gå inn igjen på plass. Du trenger ikke å gå langt fra hunden hver gang når det du skal trene på er at den blir stående stille når du går inntil den igjen.
Har du en hund som går inn på plass på din venstre side - uten å gå rundt deg - er det mest naturlig for hunden at du går tilbake på dens høyre side, og ikke går rundt den.
Øvelse 5: Stå under marsj
Koeffisient: 2 Maks poeng: 20
Kommando: Ord eller tegn for ”på plass” og ”stå”.
Utførelse: Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. På ordre går ekvipasjen ca. 10 meter fri ved foten til et angitt sted hvor føreren kommanderer hunden til å stå under marsj, føreren fortsetter marsjen til anvist sted ca. 10 meter og gjør helt om og holdt. På ordre går føreren ca. 2 meter bak hunden. På ordre går føreren inntil hunden og tar denne med seg til en ca. 3 meters marsj, og på ny ordre gjøres holdt.
Dommeranvisning: For å oppnå høyeste karakter skal hunden raskt stoppe i
stående stilling. Stopper ikke hunden på første kommando, blir øvelsen underkjent. For å oppnå en godkjent karakter kreves det at hunden stanser innenfor en grense på 2 ganger sin egen kroppslengde etter at kommando er gitt. Hund som legger eller setter seg, etter først å ha stoppet i stående stilling, gis ikke høyere karakter enn 5, om det skjer før føreren har gjort helt om og holdt. Skjer det etter at føreren har gjort helt om og holdt, gis ikke høyere karakter enn 8.
Apport er en sammensatt øvelse. For å få til en god apportering er det derfor viktig at du deler øvelsen opp i mange momenter og trener på hver del for seg. Når hunden kan hver del setter du de ulike delene sammen til en ferdig øvelse.
Hunder kan bære det meste
Ingen kommandoord i starten
De ulike momentene som skal navnsettes er:
På plass
Bli
Apport
Slipp
Ta i munnen
Plukke opp
Holde på tingen med myk munn
Tilby apporten til din venstre hånd
Slippe på kommando
Sette seg inn på plass både med og uten apporten
Bli værende når du kaster
Løpe ut til apporten i galopp
Løpe tilbake med apporten i galopp
I tillegg må du trene på ulike apportgjenstander alt etter hva du ønsker at hunden skal kunne apportere
En gammel hanske kan være en fin start for en liten valp
Start gjerne med valpen. Ha noen fristende godbiter i høyre hånd og apportgjenstanden i venstre hånd. Sett deg på huk fremfor hunden. Gjør apportgjenstanden litt fristende ved å bevege den litt fremfor snuten til hunden. Enkelte hunder synes dette er ekkelt og du må si belønningsordet og belønne bare hunden SER på gjenstanden. Andre hunder tar tingen villig i munnen og du sier belønningsordet og belønner først når hunden biter om tingen. Når du sier belønningsordet får hunden spytte ut tingen. Ikke tenk på å ta i mot gjenstanden ennå. Fokus skal bort fra tingen og over på belønningen.
Etter hvert øker du kriteriene for at du sier belønningsordet og belønner. Først er det nok at hunden holder tingen i munnen et halvt sekund, så ett sekund, så to sekund osv. Spytter hunden er det ingen negative tilbakemeldinger, du ganske enkelt lar være å belønne og prøver igjen. Når hunden villig biter om tingen og holder den noen sekunder, senker du tingen gradvis mot gulvet og til slutt må hunden plukke gjenstanden opp fra gulvet.
Hunden skal ikke kjekse eller tygge på gjenstanden. Fra dag en må du ha dette i bakhodet og prøve å legge opp treningen slik at denne uvanen ikke blir innlært. Ofte er det slik at stor motivasjon for å få godbit tar fokus vekk fra tingen. Tygger hunden viser du den godbiten, spytter den tar du godbiten
bort, holder den forsiktig uten å tygge sier du belønningsordet og gir den så godbiten. Bruk en gjenstand du ikke er redd for i starten. Da slipper du å stresse fordi tingene ikke går helt som planlagt… Dersom du har planer om å konkurrere i lydighet og bruks der du ønsker at hunden skal avlevere i din venstre hånd, trener du dette inn helt fra starten av. Du tar i mot med venstre hånd og belønner med høyre.
Er du konsekvent med at hunden må tilby gjenstanden til din venstre hånd for at den skal få godbiten, vil du lettere lære den å sette seg inn på plass med gjenstanden. Den å sette seg med en gjenstand i munnen, kan være vanskelig for noen hunder. Vær tålmodig. Belønn det at hunden tenker tanken og prøver å sette seg ned. Ha fokus på at hunden skal søke mot din venstre hånd for å få belønningen.
For å få hunden til å sette seg inn på plass med gjenstanden i munnen, må den først kunne sette seg inn på plass UTEN gjenstand i munnen! Så tren et korrekt innsitt før du trener på et korrekt innsitt med gjenstand.
Frem til nå har ditt belønningsord vært en slipp-kommando. Nå skal du bytte ut belønningsordet med en slipp-kommando og så belønne at hunden slipper. Du ønsker at hunden skal sitte fint på plass og holde apporten med et stødig grep til du har tak om apporten og sier slipp. Slipper hunden for tidlig, blir det ingen belønning. Slipper hunden når du ber den om det, kommer du umiddelbart med belønningsordet og så får den belønningen. Venn hunden til at du berører apporten uten at du ber den om å slippe. La det bli en morsom lek der hunden erfarer at den må holde godt for å få lov til å slippe. Dersom hunden har en tendens til å tygge på apporten er det viktig å ha en fristende belønning og få den til å fokusere på belønningen når den holder. Da blir det som regel mindre tygging.
Målet er en hund som gallopperer tilbake til eieren
Det er ganske vanlig at hunden løper ut til apporten i galopp men traver tilbake igjen med gjenstanden i munnen. Du skal derfor fokusere mye på fart i starten. Sett hunden og gå ut og legg ned apportgjenstanden. Legg gjenstanden på tvers slik at hunden halvveis må vende seg for å kunne plukke opp tingen. Med en gang hunden har snudd seg helt for å komme tilbake til deg sier du belønningsordet og belønner bak deg, for eksempel ved å kaste en ball bakover. Da vil hunden begynne å skynde seg tilbake mot deg der belønningen kommer. Snart venter du til hunden har tatt et par galoppsteg mot deg før du sier belønningsordet og belønner med å kaste bakover. Slik fortsetter du til hunden har full galopp helt inn mot deg og sviner seg inn på plass. Husk at når du er fornøyd og har sagt belønningsordet, får hunden slippe apporten for å løpe etter belønningen.
Tyvstart...
Hunden må også lære seg å bli sittende stille mens du kaster og ikke løpe før du har gitt den lov til det. Fra dag en skal du passe på at hunden søker øyenkontakt og ber om lov for å få løpe, men ikke korriger tyvstarter. Ha heller en medhjelper som plukker opp apportgjenstanden dersom hunden tyvstarter, slik at den ikke får belønnet seg selv, men slik at det å apportere ikke blir negativt ladet.
Det meste kan brukes til apportering!
I starten kan du bruke gjenstander som hunden liker å ha i munnen. Men ganske så snart skal du gå over til å variere apportgjenstandene fra tre til stoff til metall. I lydighet klasse III skal hunden apportere en metallapport og venter du for lenge med å introdusere metall, blir det ofte vanskeligere for hunden.
Apport er en øvelse som kan brukes både i lek, som sysselsetting, på konkurranser og under jakt.
Vi har opplevd det alle sammen: Hunden har en gjenstand i munnen som den gjerne vil beholde. Når du går i mot den for å få tak i gjenstanden løper den triumferende eller lekent unna med gjenstanden i munnen...
Hunder leker ofte "prøv-om-du-kan-ta-meg"-leken
En viktig del av hundens lek
Det å leke "prøv om du kan ta meg"-leken er en helt naturlig del av hundens væremåte. Hunder leker slik seg imellom. En hund har en gjenstand i munnen mens den andre løper etter og prøver å få tak i "byttet". Dersom hunden får tak i byttet blir det ofte drakamp eller en stille kamp om hvem som er sterkest. Er hundene for like hverandre i rangen kan leken til slutt ende i slagsmål.
Var det denne du ville ha? Prøv om du får tak i den, da...
Noen hunder er mer byttefiksert enn andre
De har ikke lyst å dele byttet med noen. Tvert om prøver de å være først og størst. De stuper frem når noe blir kastet men vil ikke komme tilbake med det. De hopper opp for å stjele leken du har i hendene. De stjeler ting som er dine i håp om å få litt action i hverdagen. De tar gjerne en kamp for å se hvem som er sterkest.
Som regel er slik adferd innlært. Hunden har gjort seg erfaringen i oppveksten om at det lønner seg å oppføre seg på denne måten. Den har fått mer lek, den har fått mer oppmerksomhet og den har fått mer mat. I tillegg må hunden ha egenvilje og lyst til å ta en kamp. Dette er en svært viktig egenskap for en god jakt- og brukshund. Den hunden som ikke finnes interessert i jakt, lek og kamp er tung å trene og å motivere!
Kunsten er få få kamplysten og eiertrangen inn i riktig spor slik at det ikke hele tiden er en kamp mellom deg og hunden, men en morsom lek som du kan bruke for å belønne hunden når den har gjort noe bra.
Start ikke med yndlingsleken eller en nyinnkjøpt, kostbar dummie, men med en ganske nøytral ting som det ikke er farlig om hunden "herper" og tygger i fillebiter. En liten og passe tykk pinne er passende å starte med. Eller en gammel sokk som du putter flere gamle sokker i og så knyter i enden. Ikke kast gjenstanden - det løser ut jakt- og kamplyst. I tillegg trenger du en forsterker som er andre leker som hunden er veldig glad i.
Gå i fra den sittende hunden og legg ned "byttet", slik som du bør gjøre det ved all apporteringstrening. La hunden løpe ut og ta "byttet". Siden du vet at hunden ikke vil løpe tilbake til deg med tingen i munnen er det nå viktig at du holder tunga rett i munnen.
I det sekundet hunden plukker gjenstanden sier du BRA og tar frem belønningen - som i dette tilfellet bør være noen ekstra velsmakende godbiter. Ikke bry deg om hva hunden gjør! Ta bare frem godbitene og hold hånden åpen ned mot bakken eller kast godbiten på bakken ved siden av deg eller bak deg - slik at hunden må løpe forbi deg for å få tak i godbiten.
Forhåpentligvis er hunden så glad i de godbitene du serverer at den slipper "byttet" og løper for å spise godbiter.
Det er frustrerende når hunden passerer deg i stor fart med byttet i munnen.
Ha IKKE fokus på apportgjenstanden!
Dersom hunden spytter "byttet" og løper for å spise godbiter, har du oppnådd det du ville - du fikk fokus bort fra gjenstanden og over på belønningen. BRA!
Nå må du passe på at du ikke får fokus tilbake på gjenstanden ved at du prøver å nå gjenstanden FØR hunden. Da løser du ut jakt og kamp på nytt. Den første godbiten bør være relativt stor og lett synlig
på avstand. Nå trenger du noen andre godbiter som ikke er så store og så lett synlige. Få hundens oppmerksomhet og strø noen godbiter på bakken nær deg som hunden må søke opp. Helt rolig, mens hunden søker godbiter, kan du gå frem og plukke opp "byttet".
Når hunden oppdager at du har byttet vil den kanskje prøve å ta tingen fra deg. Ikke løft byttet i været eller prøv å dytte hunden bort. Nå skal du være rolig, bestemt og konsekvent. Hold byttet helt naturlig i din hånd eller putt det i en stor lomme. Si NEI når hunden prøver å ta byttet i fra deg. Her må du ikke fire en millimeter uansett hva hunden gjør. Dersom du gir deg og lar hunden få byttet fordi den hopper på deg, krafser på deg og bjeffer mot deg, har du et problem.
Ro situasjonen ned ved å ignorere hunden og være konsekvent med NEI dersom hunden hopper på deg. I det sekundet hunden roer seg og setter seg forventningsfullt ned for å spørre om dere ikke kan leke mer, sier du BRA og belønner med godbit. Nå skal hunden inn igjen på plass, sitte rolig mens du legger ut tingen og så gjentar du hele øvelsen. Dette er tålmodighetsarbeid.
Noen hunder har vanskelig for å avlevere de største skattene som de eier - som ballen
Sakte men sikkert strekker du tiden for når du sier BRA etter at hunden har plukket opp byttet. De første gangene sier du BRA med en gang hunden griper byttet, så venter du til hunden løfter byttet, så til den snur seg med byttet i munnen, så at den begynner å bevege seg mot deg med byttet i munnen, så at den beveger seg stadig nærmere og nærmere med byttet i munnen.
Dersom hunden slipper selv, uten at du har sagt BRA, tar du rolig i mot hunden, men lar være å belønne. Send ikke hunden tilbake for å plukke opp gjenstanden! Da starter du kampen på nytt. Ta rolig og vennlig i mot hunden, koble den eller kommander den til å bli sittende, og gå så rolig ut for å hente tingen og legge den ut på nytt. Det må ikke bli en kamp om hvem som kommer først frem til ”byttet”!
Men ikke tren på at hunden skal levere byttet i din hånd før du er 110% sikker på at hunden griper byttet og galopperer sporenstreksens tilbake mot deg for å få belønningen. Først da skal du begynne å trene på at hunden holder og avlevererer inne hos deg som en egen øvelse. Men du kan med fordel trene på denne øvelsen parallelt med at du trener på at hunden skal komme til deg med byttet. Men da i andre situasjoner og gjerne inne på et avgrenset rom.
Jeg kan ligge her og tygge denne i stykker...
Hunden legger seg ned og tygger i stykker tingen...
Slapp av! Husk at for hunden er også en negativ reaksjon en reaksjon! Det finnes massevis av gamle, hullete sokker og skogen er full av passende apport-pinner. Ned med skuldrene, snu deg bort fra hunden og gå din vei. Ikke la deg bli provosert til å starte "prøv-om-du-kan-ta-meg"-leken! Dersom du i øyenkroken ser at hunden beveger seg mot deg sier du BRA og kaster en godt synlig og meget fristende godbit motsatt vei av der hunden er. Jeg har ennå til gode å se den hunden som ikke vil bytte en trepinne mot et nystekt vaffelhjerte...? Det gjelder bare å finne den riktige godbiten som får hunden til å slippe.
Apport er en nyttig øvelse, en viktig øvelse og en morsom øvelse. Å kunne apport er en viktig øvelse i lydighet og på brukshundkonkurranser. Her er en liten lyninnføring i apportering.
Apport er nødvendig for alle som skal på jaktprøve der det er krav om apportering. Apport er også en nyttig øvelse å kunne i hverdagen.
Apport danner også grunnlaget for mye moro sammen med hunden.
Hva betyr ordet?
Ordet apport kommer fra det franske språket og betyr å bringe eller å ha med seg. Tilsvarende ord på engelsk er retrieve som alle retrieverne har fått med seg i sine rasenavn. Men hunden bryr seg lite om hvilket navn du setter på denne øvelsen... Det viktige er at du, som med all annen hundetrening, IKKE setter navn på øvelsen før hunden skjønner hva den skal gjøre. Og dersom du har som mål å trene mot konkurranser er det viktig at du setter deg inn i hva som er en perfekt utførelse FØR du starter å trene.
Hunden skal kunne sitte på plass
Den må kunne sitte stille mens du kaster det den skal hente
Den må gå ut på kommando
Den må finne det den skal hente
Den må plukke det opp
Den må bære det tilbake med myk munn slik at gjenstanden ikke skades
Den skal avlevere til deg
I tillegg er det lurt å også lære hunden til å søke opp gjenstanden selv om den ikke har sett den bli kastet eller lagt ut og det er viktig å ha fokus på fart og glede.
Gjennom tidene har apportering blitt lært inn gjennom harde metoder. Visst får man da hunder som apporterer, men de gjør det av redsel for å få bank, ikke av glede. For å få en rask hund som jobber selvstendig og som gjør sitt beste for å finne gjenstanden og levere den tilbake til deg så fort som mulig, er det viktig at du fokuserer på det positive og er flink å belønne når hunden gjør noe riktig.
Dette ser lovende ut!
En hund i stor fart tygger ikke
En hund som løper i stor fart tygger vanligvis ikke på det den bærer på. Derfor er det viktig å fokusere på at hunden skal ha lyst til å komme til deg med gjenstanden. Det er når hunden legger seg ned eller senker farten, at tyggingen starter…
Det finnes en rekke positive treningsmetoder som alle fører i mål. Det som er viktig er at du velger en metode som passer deg som hundefører. Dersom du selv føler at treningsmetoden er bra for deg og din hund, er det mye lettere å gjennomføre treningen konsekvent.
Dårlig grep er et problem når man skal apportere skadeskutt vilt. Prøv å unngå at hunden lærer seg en slik løsning.
Prøv å legge treningen opp etter et system
Trener du riktig slipper du å drive med avlæring av uønsket oppførsel. Da kan du fokusere på innlæring og stadig komme deg videre i treningen. Det er derfor viktig å ikke legge opp til at hunden lærer seg unoter som du senere må plukke bort igjen.
Hunden må ha lyst til å ta gjenstanden i munnen. Dette kan du lære inn ved å gradvis belønne at hunden snuser på gjenstanden, biter på gjenstanden (ikke tygger!), holder gjenstanden i munnen et sekund og til slutt plukker gjenstanden opp fra gulvet .
Her lærer hunden seg at å tyvstarte lønner seg...
Unngå kasting i starten
Kasting fører ofte til eiertrang og lek. Ved at du kaster ut gjenstanden og lar hunden ruse ut med en gang du kaster, har du noe som må trenes bort etterpå. Legg i stedet ut gjenstanden. Dersom hunden ikke kan sitt og bli tar du hunden med deg til dit gjenstanden skal legges ut og så leier du den tilbake til start. Legg gjenstanden på tvers slik at
hunden må snu seg 90 grader for å kunne plukke opp gjenstanden. Da har den allerede startet på veien tilbake til deg.
Send hunden ut mot gjenstanden du har lagt ut, men uten å bruke en apport-kommando. I det øyeblikket hunden har plukket opp gjenstanden sier du belønningsordet/lyden og så kommer belønningen hos deg eller bak deg. Når du har sagt belønningsorden kan hunden spytte gjenstanden og skynde seg til deg for å få belønningen. Bruk velsmakende godbiter eller en leke som hunden elsker og som kastes bakover slik at hunden ,å skynde seg mot deg for å få belønningen.
Målet er en hund som plukker kjapt opp gjenstanden og som direkte galopperer mot deg uten å tygge på gjenstanden.
Slik skal det se ut. Hunden venter rolig mens gjenstanden kastes.
Ha fokus på en hurtig retur!
Etter noen forsøk der hunden raskt løper ut til gjenstanden, raskt plukker den opp og raskt snur seg og løper mot deg og du gir belønningsord og belønning, øker du lengden som hunden må løpe mot deg før belønningsordet/belønningen kommer. Husk å ALDRI belønne etter at hunden har spyttet ut gjenstanden FØR belønningsordet har kommet.
Tren avlevering og innsitt parallelt
Så må du lære hunden å sette seg inn på plass eller foran deg med gjenstanden i munnen. Dette gjør du separat og ikke sammen med treningen på hurtig retur til deg. For å kunne sette seg inn på plass med noe i munnen må den først ha en sikker innsitt UTEN noe i munnen…
Det er riktig dersom det er HUNDEN som bestemmer når den skal spytte gjenstanden for å få godbiten. Det er ikke riktig dersom du er konsekvent og ALDRI belønner med godbit ETTER at hunden har spyttet.
En dyktig apportør henter alt fra metall til kaniner
Parallelt har også hunden lært seg sitt og bli sittende. Når du har en hund som villig løper ut til gjenstanden du har lagt ut og som hurtig og villig kommer tilbake mot deg mot gjenstanden, kan du få hunden til å sitte mens du kaster ut gjenstanden. Kaster du gjenstanden ut i litt høyt gress eller busker får du samtidig også trent søk-apport.
Hopp over hinder er vanligvis en av de enklere øvelsene å få hunden til å gjøre, men det gjelder å trene riktig slik at du ikke uten å være klar over det lærer inn uvaner som du vil få problemer å lære bort igjen når/dersom du klatrer oppover i klassene.
Vanlige problemer er at hunden vegrer og løper rundt hinderet i steden for å hoppe eller at den berører hinderet. Andre feil er at hunden er så ivrig at den tyvstarter før kommando, at den bjeffer eller at den har en dårlig innsitt etter hoppet.
Slik så det ut etter de gamle reglene. Hunden hoppet mens fører gikk ved siden av hinderet.
Nye regler fra 1. januar 2011
Regelverket er ikke lagt ut på Norsk Kennel Klubs hjemmeside ennå, men på siden til LP-Norge ligger følgende arbeidsutkast. Trolig blir det nye regelverket lik dette, så det er bare å gå i gang å trene!
Koeffisient: 2 Maks poeng: 20
Kommando: Ord eller tegn for ”bli”, ”på plass” og ”hopp”.
Utførelse: Øvelsen starter med hunden i utgangstilling ca. 3 - 5 meter fra hinderet og vendt mot hinderet. På ordre kommanderer føreren hunden til å bli og går ca. 3 - 5 meter bak hinderet og gjør helt om og holdt. På ny ordre kalles hunden inn over hinderet til utgangstilling. Hinderet skal være tett, og høyden skal være hundens skulderhøyde og maksimum 70 cm. Føreren kan, innenfor maksimumshøyden, forlange hinderet høyere enn hundens skulderhøyde.
Dommeranvisning: Hoppet er øvelsens hovedmoment, og karakteren skal gjenspeile hvor villig hunden er til å hoppe over hinderet. Hoppkommandoen må gis før hunden utfører hoppet. Hund som stopper foran hinderet og to ganger til vegrer å hoppe, skal underkjennes i øvelsen. Hund som går rundt hinderet, underkjennes i øvelsen. Forlater hunden plassen sin med mer enn 3 ganger sin egen kroppslengde før føreren har gjort helt om og holdt, underkjennes øvelsen. Forlater hunden plassen med mindre enn 3 ganger sin egen kroppslengde, gis ikke høyere karakter enn 7. Starter hunden før ordre, etter at føreren har gjort helt om og holdt, gis ikke høyere karakter enn 7. En hund som reiser eller legger seg uten å forflytte seg, før kommando er gitt, skal ikke gis høyere karakter enn 8. Er hunden ikke kommet fram til føreren på første innkallingskommando, gis ikke høyere karakter enn 8. Øvelsen underkjennes om ikke hunden er kommet fram til føreren på 3 kommandoer. Det er ikke ønskelig at hunden berører hinderet, og det skal gjenspeiles i karaktersettingen hvis dette skjer.
Øvelsen starter ved at fører setter hunden 3-5 meter fra hinderet og stiller seg på den andre siden av hinderet - også her 3-5 meter fra dette.
Hvilke momenter må hunden lære seg?
1: Sitt - kommando
2: Bli - kommando
3: Innkalling
4: Hopp - kommando
5: Sette seg på plass - uten kommando
Tren hver av disse delene hver for seg og først når hunden kan hver del setter du alt sammen til en øvelse.
Selv om hunden nå skal hoppe på innkallingen, må du først være sikker på at den har en god innkalling før du starter å trene hopp. Se artikkelen Lydighetsøvelsen innkalling.
For å kunne sette seg inn på plass etter at hunden har hoppet, må den også kunne innsitt eller på plass. Les mer om dette i artikkelen Innsitt eller på plass.
Det som vil bli fokusert på i denne artikkelen er hvordan man kan få hunden til å hoppe villig og uten å berøre hinderet og hvordan trene slik at hunden ikke lærer seg unoter som er vanskelig å plukke vekk når den skal hoppe i klasse II.
Dersom hunden hopper for kort vil den lett lande oppå hinderet og bli skadet. Et for kort hopp vil også gi deg problemer når du kommer til klasse II.
Start med et lavt hinder
Hele treningen starter med at du og hunden leker med en leke, gjerne en fille. Ha halsbånd på hunden. Gjør det til en morsom lek at du går att og frem over hinderet og belønn hunden hver gang den gjør et lite hopp over hinderet. Når hunden ikke er redd hinderet, kan du holde hunden i halsbåndet og kaste filla over på den andre siden. Løs ut med
en liten bevegelse eller en frikommando, men ikke bruk kommandoen hopp og ikke forlang at hunden skal sitte. La hunden alene hoppe over hinderet for å få tak i filla og lek mye med fille på den siden av hinderet som filla lå.
Slik fortsetter du leken til hunden hopper villig og løper med stor iver frem til filla for å få tak i den. Pass nå på at filla ligger et godt stykke fra hinderet. Målet er å få til et langt fremhopp på hunden. Hopper hunden for kort eller formelig snur i lufta for å få tak i belønningen som kommer fra din hånd, får du problemer senere.
Kommando er gitt og hunden begynner å hoppe. Dette hinderet har full høyde.
Begynn å sette hunden og øk gradvis høyden på hinderet
Når hunden synes det er moro å hoppe og moro å leke med filla, setter du den 3-5 meter fra hinderet, stiller deg 3-5 meter fra hinderet og viser at du har filla i din venstre hånd. Kall lokkende på den med kommandoen Hopp-På-plass i ett raskt, sammenhengende ord. Umiddelbart etterpå begynner du å leke med leka slik at hunden trolig velger raskeste vei over hinderet og ikke løper rundt. I det sekundet den tar sats for å hoppe sier du belønningsordet og starter å leke med filla på din venstre side. Du ønsker at hunden skal skynde seg inn og sette seg på din venstre side - derfor skal belønningen være her.
Dersom hunden likevel velger å løpe rundt hinderet putter du ganske enkelt leka i lomma uten å gjøre noe mer styr av det, går rolig tilbake og setter hunden der den statt første gang. Så starter du igjen.
Har du en medhelper så er dette en stor fordel! Da kan denen passivt hold hunden i halsbåndet på riktig plass mens du trigger den litt mer leka. Da slipper den sitt og bli sittende, og har høyere intensitet før den skal begynne å hoppe og hopper trolig da lettere.
Litt etter litt må du øke høyden på hinderet. Prøv å få trene på mange ulike hindere og bruk gjerne lave gjerder som du finner på din tur. Har du en hund som ofte velger å gå rundt hinderet og du ikke har noen å hjelpe deg med å holde hunden, kan et lavt gjerde som hunden ikke kan løpe rundt, være et flott sted å starte hopp-treningen!
Belønningen - leka - er lagt ut - og hunden har fått hopp-kommando. Start med MYE lavere hinder enn dette! Denne hunden har kommet til klasse II og er ferdig med grunninnlæringa.
Start å lære fremhopp ved å legge ut filla på den andre siden
Dersom du legger ut filla har du full kontroll over hvor den lander og du legger den slik at hunden finner det lønnsomt å hoppe et langt hopp.
Si hopp sekundet før du slipper hundens halsbånd og lar den hoppe. Når den skjønner hva den skal kan du starte hunden fra sittende. Dette er starten på klasse II øvelsen der hunden skal starte å hoppe sittende på plass - hoppe over - sette seg på kommando på den andre siden - og så på kommando hoppe tilbake og sette seg på plass på nytt.
Hunden har hoppet og fått kommandoen sitt på den andre siden.
Sette seg på den andre siden i klasse II
I klasse II skal hunden hoppe frem over hinderet og sette seg på den andre siden. Nå vil du få rikelig betalt for all treningen du har gjort på å lære hunden å hoppe/gå langt nok frem etter at den har hoppet.
Dersom belønningen kommer fra din hånd i form av en leke, en ball eller en stor godbit som kommer flyvende i lufta etter at hunden har hoppet, er det viktig at denne kastes FØR hunden har snudd seg! Dersom hunden lærer seg å snu seg og så kommer belønningen, vil den begynne å snu seg i lufta for å være klar for å få belønningen. Enden på visa er en hund som formelig lander helt inntil hinderet på den andre siden og som da har det svært vanskelig for å hoppe tilbake igjen uten å berøre hinderet.
Det å sette seg mens hunden er i bevegelse fra deg, bør du trene andre steder enn ved hinderet. Det kan du trene når du går på tur. Når hunden passerere forbi deg venter du til den har kommet noen meter og så sier du SITT. Ha en ball klar i hånden. Med en gang hunden snur seg viser du den ballen i en høyt hevet hånd. Målet er at hunden skal sette seg der den er og aldri komme mot deg for å få belønningen. Kast derfor alltid belønningen over hundens hode, slik at hunden ikke lærer seg å bevege seg mot deg for å få belønningen.
Fra 1. januar 2011 kommer trolig denne øvelsen inn allerede i laveste klasse i lydighet. Derfor bør du starte treningen nå slik at du er startklar når de nye reglene trår i kraft.
For å lykkes med denne øvelsen må hunden først kunne dekk og sitt. Så må både du og hunden lære dere hvordan dere skal få til å belønne hunden BAKOVER. Dersom du belønner fremover, det vil si fra din hånd, vil hunden ofte bevege seg mot belønningen og du får raskt et problem som er vanskelig å trene bort igjen.
Det er lov å bruke både håndtegn og lydsignal
Du kan altså si kommandoen DEKK samtidig som du gir et raskt tegn med hånden din. Det er viktig med ganske korte, presise kommandoer og korte, presise håndtegn - og de skal komme samtidig. Kommer de hver for seg er det en dobbelkommando og du får trekk.
De første gangene starter du med hunden sittende rett fremfor deg. Ha en godbit i hånda. Si dekk og før hånden raskt til bakken der du vil at hunden skal legge seg og plassere hodet. Åpne hånden så hunden får godbiten med en gang den har lagt seg.
Gjør det samme med sitt opp. Ha en godbit i hånda, si kommandoen sitt opp og før hånda rett opp forbi hundens snute. Pass på at hunden IKKE flytter seg fremover når du gjør dette. Bakbeina skal helst være plassert på samme sted, bare hundens forbein skal flytte seg og det bakover. Får hunden fremdrift har du hånda med godbiten for langt fra hunden.
Jobb med dette til hunden har skjønt kommandoene og hvilken bevegelse med kroppen du forventer den skal ha. Jobb på EN ting om gangen. Altså fra sitt til dekk. Eller fra dekk til sitt opp. Det viktigste nå er bevegelsen og raskheten.
Det er lurt å lære inn stå-kommandoen tidlig
Selv om stå ikke kommer før i lydighet klasse III, kan det være lurt å lære den inn mens hunden ennå er ung. Her må du være ekstra påpasselig med å finne en bevegelse som hunden klarer å skille fra stå og sitt og som ikke trekker den fremover slik at du får fremdrift på hunden mot deg. Hendene rett ut og mot hunden kan være en løsning.
Ballen blir kastet over hodet på hunden, så den må sprette opp raskt for å være mest mulig klar til å fange ballen når den kommer flyvende.
Nå skal du starte med å belønne bak hunden. Det kan du gjøre på flere måter. Du kan legge noen godbiter i en skål, vise hunden at du legger dem der, ta den vennlig men bestemt med et par meter fra skåla og sette den mens du står fremfor hunden. Hunden sitter nå med hodet vendt mot deg og med skåla noen meter bak ryggen sin.
Si kommando for dekk samtidig som du tar hånda ned mot bakken. I det sekundet hunden legger seg ned sier du belønningsordet og så fri og så løper dere sammen til skåla med godbiter for å ha kalas der. Dersom hunden prøver å stjele godbitene FØR den har fått fri-kommando har du enten gått for fort frem i treningen eller hunden trenger litt klarere grenser. Du kan ikke forvente at en utrent hund skal klare å motstå fristelsen. Er hunden jobbet litt med tidligere, må den ha lært seg at det finnes noen grenser for hva du tolererer. All trening skal være positiv - men selv om du trener positivt, må du ikke tolerere det som er direkte ulydighet.
I steden for godbitskål kan du legge igjen en leke bak hunden.
Alternativt kan du ha leka i hånda bak ryggen i den hånda du ikke bruker for å dirrigere hunden med. I det sekundet hunden setter seg opp fra dekk, sier du belønningsordet og kaster leka over hodet på hunden og bak den. Den må ikke ha forventninger mot deg - men sitte klar til å løpe bakover. Da får du en rask sitt opp uten fremdrift.
Hva med å trene en sitt opp hver gang hunden skal få mat? Forutsetningen for å lykkes er at hunden virkelig er glad i maten sin.
Målet er å få en hund som virkelig VIL gjøre det du ber den opp - og det raskt. Øvelsen kontroll over hunden på avstand kommer på slutten av lydighetsprogrammet når hunden er mentalt sliten. Samtidig må du passe på at du ikke får en hund som selv bestemmer når den skal gå ned i dekk eller sette seg opp. Den skal kun flytte seg på din kommando.
Overse alle feil der hunden er treg eller legger/setter seg når den ikke skal det. Prøv å la være å venne hunden til et mønster der hunden får flere kommandoer før den flytter på seg. Belønn tilsvarende stort og mye de gangene hunden gjør riktig og setter/legger seg med fart og presisjon.
Ha en fin trening!
Dette er to øvelser som skal gjennomføres på lik måte men med og uten line/kobbel på. Mitt råd er at du starter treningen UTEN line på. Da har du størst sjanse for å få en like god fri ved foten som lineføring. Å ha line på under innlæring er også en brems og et uromoment for både deg og hunden under innlæring av øvelsen.
Båndet er stort sett i veien når du skal drive med nyinnlæring, og det kan få deg til å styre hunden
Det er ikke sikkert du er klar over det selv, men kanskje strammer du i båndet når du starter å gå og når du gjør holter (stanser), når du gjør vendinger og når du øker tempo fra vanlig marsj til springmarsj.
Kanskje starmmer du båndet hver gang hunden ikke er på riktig plass, men går litt for lang bak, litt for langt ut fori kke å snakke om: litt for langt foran deg.
Resultatet blir at hunden stadig blir korrigert. Dette sinker læringsprosessen og fører ofte til at hunden prøver å dempe deg når du går. Når hunden demper og blir gående med lavt hode og liten fremdrift, prøver du kanskje å jobbe enda mer aktivt for å få den med. Resultatet blir at hunden demper ennå mer. Slik kommer dere inn i en ond sirkel.
Dessuten er båndet i veien når du skal lære hunden å gå på riktig plass og når du skal belønne den for godt utført arbeid. Dersom du har problemer med en hund som stikker av, skal du heller trene inne til du og hunden din begynner å samarbeide bedre slik at hunden har lyst til å jobbe sammen med deg, fremfor å stikke av.
En ting er sikkert: utallige rykk i båndet fører ikke til at du får en god fri ved foten!
Se tidligere artikkel som går på riktig innsitt. Nå skal du jobbe med vendinger på stedet. Hold en godbit på venstre side av hundens hode samtdiig som du venter til venstre. Kunsten er å lære hunden bakpartskontroll slik at den ganske enkelt vrir rompa inn i riktig posisjon. jobb mye med dette til det sitter.
Når hunden begynner å skjønne poenget fjerner du godbiten, men hjelper til med å holde hånden på venstre side av hodet dens. Ikke på selve hodet, men utenfor hodet slik at den har noe å vri seg etter. Når hodet går ut går rompa inn - det er en naturlov.
Slik fortsetter du og til slutt har hunden lært seg å vende seg på stedet til venstre kun på kommando. Gjør det samme på høyrevendinger og helt om vendinger. Pass på at du ikke går for fort når du vender helt om. hunden må ha tid til å løpe i sin større bue og være på riktig plass før du begynner å gå igjen.
Hunden sitter på plass, du sier kommando-ordet ditt for å gi (ofte brukes På plass eller Fot) og begynner å gå. Hvilken fot du starter med er litt opp til hva som føles mest naturlig for deg, men lag en rutine slik at du alltid starter med den samme foten. Husk kommando et halvt sekund FØR du begynner å bevege deg.
Det du skal belønne nå er en rask start. Ikke fokuser på å gå langt og å setet seg på holt. Det du ønsker er en hund som går med full konsentrasjon fra første steg.
Mister hunden konsentrasjonen og går for langt frem allerede etter ett skritt, eller snuser, så skal du ikke korrigere men si det "positive" feilordet og avbryte. start på nytt. Hunden skal altså ikke ha muligheten til å rette opp igjen en feil og så få belønning for dette. Da får du en hund som lett vil falle ut i konsentrasjon, for det er jo ikke så farlig...
Det samme gjelder hunder som er så heite at de biter, hopper og bjeffer. si feilordet uten å være negativ, bryt og start på nytt. Er hunden veldig heit blir det fort frustrasjon og mer lyd/biting, så prøv å finne den tiden på døgnet da hunden ikke er på sitt viltreste og ikke bruk alt for heite belønninger.
Er hunden litt treg og avmålt, er det omvent. Utnytt at hunden er i treningshumør, gjerne før den skal ha maten sin, og bruk heite belønninger, gjerne leik og ball og fille som skrur hunden litt opp.
Kun noen få skritt om gangen. ikke gå lange, rette strekninger slik at hunden "vet" at nå skal vi gå rett frem 25 meter og så skal vi til høyre. Da mister den fort konsentrasjonen. Gå korte strekninger, maks 3 skritt før du tar venstrevending, høyrevending, helt om eller holt. Varier. Ha det morsomt! Gjør det til en lek der leken går ut på at hunden skal prøve å følge dine bevegelser for å få belønning.
Varier på når belønningen kommer. Den kan komme mens du går, rett etter en vending eller ved en holt.
Varier på det å gå sakte og å gå fort. Husk at du har lov å gi kommando når det er skifte av gangart.
Ups - her har hunden kommet vel langt ut i fra føreren. Under trening må man da stoppe opp og starte på nytt igjen.
Øvelse 3: Lineføring
Koeffisient: 2 Maks poeng: 20
Kommando: Ord eller tegn for ”på plass”. Tillatt fra holdt og ved forandring av gangart.
Utførelse: Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. Linen skal holdes i førerens venstre hånd. Hunden skal føres i fritt hengende line på førerens venstre side, med hodet eller skulderen på høyde med førerens venstre ben, og villig følge føreren. Øvelsen bør inneholde vanlig marsj med vendinger og holdt, sakte marsj og springmarsj uten vendinger. Hunden skal raskt og uten kommando innta utgangsstilling når føreren gjør holdt.
Dommeranvisning: Hver avvikelse som ekvipasjen gjør fra et ønsket mønster,
skal komme til uttrykk i karakteren. En hund som hele tiden føres i stram line, eller som henger etter slik at den stadig må ”dras” fram, skal underkjennes i øvelsen.
Øvelse 4: Fri ved foten
Koeffisient: 4 Maks poeng: 40
Kommando: Ord eller tegn for ”på plass”. Tillatt fra holdt og ved forandring av gangart.
Utførelse: Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. Hunden skal gå på
førerens venstre side, med hodet eller skulderen på høyde med førerens venstre ben, og villig følge føreren. Øvelsen bør inneholde vanlig marsj med vendinger og holdt, sakte marsj og springmarsj uten vendinger. Hunden skal raskt og uten kommando innta utgangsstilling når føreren gjør holdt.
Dommeranvisning: Hver avvikelse som ekvipasjen gjør fra et ønsket mønster,
skal komme til uttrykk i karakteren. Beveger hunden seg vekk fra føreren, eller
større deler av øvelsen følger føreren på lengre avstand enn 1 meter, underkjennes øvelsen.
Det å klare å se fremover i steden for å se på hunden, er ikke lett, men lurt...
Hele 70 poeng å hente på disse to øvelsene
Det er derfor viktig å bruke mye tid på å lære inn en god fri ved foten. I tillegg trener du litt med å gå med line på, slik at du og hunden venner dere til at linen er der. Men lina kan du la du vente til øvelsen begynner å sitte og hunden kan det grunnleggende i øvelsen.
Det å ha et riktig innsitt og en god fri ved foten vil også være poenggivende under alle de andre øvelsene - så ikke slurv her - da kommer du deg ikke så lett videre.
I tillegg til å lære hunden må du få noen til å studere deg selv. Hvor ser du, demper du hunden med å se på den? Hvor har du dine hender, gir du dobbeltkommando? Hvor er kobbelet? Henger det slakt under lineføring og er i lomma, eller henger over riktig skulder? Hva med føttene, går du med passe fart? Tar du vinkler som er 90 grader? Gjør du dobbeltkommando ved å markre med føttene i bakken?
To minutter fellesdekk føles som år og dag, spesielt dersom man ikke er sikker på at hunden blir liggende. Og hva gjør hunden når den ikke blir liggende? Løper til deg eller finner på annet som er mer morsomt? Her er noen treningstips.
Tren alene til du er sikker på at hunden ligger
Å trene fellesdekk med en hund som du ikke er sikker på blir liggende, er å be om problemer - både for deg selv og de andre. Start derfor med å trene hunden din alene og på et sted uten forstyrrelser. Som med all annen trening med positiv forsterkning så roser og belønner du når hunden blir liggende, og overser feil som hunden gjør fordi den er usikker og ikke kan øvelsen.
Ha fokus på NÅR du belønner, HVOR du belønner og HVA du belønner med!
Forutsetningen for å starte treningen er at hunden kan kommandoen dekk fra der den sitter ved din side. Dessuten må den kunne bli liggende der en stund til du sier fri eller ber den sette seg opp på plass. Dersom hunden ennå ikke kan dette, starter du med å få dette på plass før du begynner å gå i fra hunden. Husk å belønne der hunden ligger og gjerne med mat.
Du skal først si belønningsordet og så belønne der hunden ligger. Dersom du avslutter all dekk-trening med oppsitt og ros og belønning for denne - vil hunden ha fokus på å sette seg fort opp. Da spretter hunden ofte opp i sitt med en gang du går inntil den.
Start med korte treningsøkter. Legg hunden ned i dekk og bli stående ved siden av hunden. På konkurranser, spesielt i de lavere klassene, hender det at enkelte hunder er trege med å få ned i dekk og du blir stående lenge ved siden av din liggende hund, før dommeren gir beskjed om at dere kan gå i fra hundene. Dette skal du forberede hunden din på.
Dekk hunden og bli stående rolig ved siden av den. Spretter den umiddelbart opp igjen - kan du si et positivt feil-ord - altså ikke NEI og FY - men en nøytral feilmelding til hunden. Løs opp, start på nytt med hunden sittende på plass og kommander dekk på nytt.
Dersom hunden blir liggende sier du belønningsordet og belønner helt nede på bakken mellom hundens frambein. Se mer om selve belønningen lenger nede i denne artikkelen.
Her ligger belønningen i en skål bak hunden
Siden du ønsker at hunden IKKE skal ha forventinger om belønning som kommer fra din hånd, for da vil den jo komme til deg når du går i fra den, er det lurt å belønne mellom hundens frambein eller i en skål som står bak den liggende hunden.
Prøv deg frem. Sett en skål med belønning oppi rett fremfor hundens poter, ved siden av den eller bak den. En forutsetning for å få dette til er at du har en hund som blir liggende til du gir den lov til å ta belønningen = belønningsordet.
Har du en hund som styrer showet selv, som selv bestemmer hvor lenge den skal bli liggende, når den kan ta belønningen osv., er ikke hovedproblemet ditt selve dekk-øvelsen, men forholdet og kommunikasjonen mellom deg og hunden din. Da starter du med dette problemet og utsetter selve fellesdekk-treningen til du og hunden din forstår hverandre og er villige til å samarbeide.
Denne hunden ligger klar for en rask spurt. Før hunden ligger rolig og avslappet i dekken kan du ikke gå videre med denne øvelsen.
Under innlæring av dekk var det lurt å bruke en ball som kunne sprettes mellom hundens poter for å få en rask ned-dekk. I øvelsen fellesdekk skal du kombinere det å dekke raskt med det å bli liggende pasivt. Del derfor øvelsen opp i to der du i del en trener på raske ned-dekker. Her kan du bruke leker og andre morsomme ting som belønning. I den andre delen av treningen trener du på ro og passivitet i dekken.
Mat virker beroligende, lek virker oppildnende. Bruk derfor mat som belønning når du skal begynne å gå i fra hunden og du ønsker at den skal bli liggende.
Gå ikke langt fra hunden din i starten. Å stadig gå ut av dekken er ingen god læring.
Den usikre hunden kommer til eieren sin
Du har kanskje sett det: Hunden dekker fint og ligger fint i starten, men reiser seg så forsiktig opp og kommer sakte mot eieren sin. Desto nærmere hunden kommer eieren, desto fortere løper den. Eller den vet at eieren blir forbannet og har derfor en veldig dempende kroppsholdning på veien inn til eieren.
Eieren blir forbannet. Sterke DEKK-kommandoer og FY og NEI kommandoer hagler. Den hunden som reiste seg kryper sammen og blir lempet tilbake på plassen sin. De hundene som ble liggende viser dempende signaler og kryper ut av sine dekker for å søke dekning fra denne rasende hundeeieren?
Det eneste du oppnår med slik oppførsel er å ødelegge både for deg selv, hunden din og de andre. Hunden din blir ikke tryggere på seg selv og ligger bedre, ved at du brøler og kaster den i bakken. Tvert om! Desto mer usikker hunden blir, desto mer vil den bort fra det ubehagelige som i dens øyne er dekken.
Rykk tilbake til start. Gi hunden din tryggheten tilbake. Når den er trygg på situasjonen og forstår hva du forventer av den og i tillegg blir belønnet for dette, vil du få en hund som ligger rolig.
Dette er ren ulydighet og kan korrigeres. Men samtidig er det viktig at du ikke krever mer av hunden enn det den kan. Hunder som reiser seg fra en fellesdekk for å finne på tull og tøys, har som regel også andre problemer i hverdagen. Mitt råd er at du jobber med disse problemene andre steder enn under øvelsen fellesdekk. Ofte er det svært få provokasjoner som skal til for at en slik hund spretter opp av dekken.
Pass på at hunden ikke belønner seg selv ved å sprette opp, selv om din reaksjon er negativ. Tren alene i starten med få forstyrrelser, slik at du får belønnet hunden for at den ligger. Etter hvert kan andre mennesker komme inn som forstyrrelser, men vent med å trene sammen med andre hunder ennå.
Bruk ikke andre hunder for å få frem at hunden reiser seg dersom det er den minste fare for at din hund eller din korrigering skal skremme den andre hunden. Ofte er det mer enn nok at et menneske går litt ved siden av hunden, setter seg ned på huk noen meter unna, klapper i hendene, spretter en tennisball i bakken, drar en fille etter seg i et tau.
Det er din fantasi som avgjør hvor mye rart du skal trene hunden på. Husk at den som skal lage forstyrrelser aldri går nærmere hunden enn 5-6 meter og ikke provoserer unødvendig eller skremmer hunden. Start med forstyrrelser som er 10-15-20-40 meter unna hunden din. Så kan forstyrrelsene gradvis nærme seg etterhvert som hunden forstår hva som lønner seg å gjøre.
Det med å trene med slike forstyrrelser er gull verdt for alle hunder, selv de som vanligvis ligger som tente lys til de får beskjed om å gjøre noe annet.
Noen raser har større tendens til å ta seg en tur på egenhånd enn andre. Stortgående jakthunder, slik som drivende hunder, hører til denne kategorien.
Tenkt situasjon: Hunden dekkes og eieren går i fra hunden sin. Når eieren er kommet 10-20 meter unna hunden, reiser hunden seg og stikker av. Den vet at eieren ikke får tak i den, slik at den nå har full frihet til å gjøre hva den vil.
Også dette er et hverdagsproblem og ikke et problem som gjelder selve øvelsen fellesdekk. Eieren bør virkelig vurdere hva han/hun driver på med og hvorfor hunden velger å stikke av. Det kan være et dårlig forhold mellom hund og eier der hunden ikke synes det er morsomt å samarbeide med eieren. Det kan være en hund med så stor jaktlyst at den foretrekker en runde i skogen på egen hånd fremfor en kjedelig lydighetsøvelse. Det kan være at eieren går så fort frem at hunden blir helt frustrert og velger flukt fremfor trening.
Dersom du går fra hunden og gir signaler om at du er forferdelig usikker, vil hunden ofte velge å følge deg. Dekk hunden, si bli, gå ett skritt fremfor hunden med din kropp vendt mot hunden. Stå helt oppreist. Pass på at du ikke fikler i lommene etter godbiter mens hunden ligger. Det er signal på at nå skal den komme. Vent med å ta frem godbiten til etter at du har sagt belønningsordet og gått tilbake til hunden.
Blir hunden liggende, roser du og belønner mellom hundens bein. Spretter den opp, starter du prosedyren på nytt. Tålmodighet - tålmodighet - tålmodighet.
Når hunden blir liggende når du tar skrittet fremfor den, kan du begynne å rygge i fra hunden. Nå er det en stor fordel at belønningen ligger i en skål bak hunden, slik at den ikke har forventinger hos deg. Ligger den, roser du og løser den ut i fri slik at den kan reise seg og gå bakover til belønningen.
Slik fortsetter du til hunden er så trygg at den blir liggende rolig når du sier bli og går i fra på vanlig måte.
Er det veldig varmt og bakken er brennvarm, bør du la hunden din ligge i skyggen
Varier treningen
Du må variere hvor hunden ligger i dekk, på hvilket underlag den ligger, forskjellige værforhold inkludert regn, hvor langt du går i fra hunden osv.
Variert trening gir deg en sikker hund!
Øvelse 2: Fellesdekk 2 minutter
Koeffisient: 3 Maks poeng: 30
Kommando: Ord eller tegn for ”dekk”, ”bli liggende” og ”utgangsstilling”.
Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand, ca. 3 meter mellom hver ekvipasje. På ordre skal førerne gi kommando for dekk, og på fornyet ordre kommandere bli. Førerne forlater
hundene ca. 20 meter, og synlig for hundene stå vendt mot disse i 2 minutter.
Etter at tiden er ute får førerne ordre om å gå tilbake og gjøre helt om og holdt ca. 1 meter bak hundene. Førerne får deretter ordre om å gå inntil hundene, og på fornyet ordre kommanderes hundene i utgangstilling. Det bør ikke være færre enn 3 hunder i øvelsen.
Dommeranvisning: Hund som reiser eller setter seg opp, før tiden for fellesdekk er startet, underkjennes i øvelsen. Hund som reiser seg etter at tiden er startet, underkjennes i øvelsen. Hund som setter seg opp uten for øvrig å forflytte seg etter at tiden er startet, skal ikke ha høyere karakter enn 5, om det skjer før tiden er ute. Forutsetningen for å få en godkjent karakter er imidlertid at hunden ikke setter seg opp før minimum halve tiden har gått. Hund som forflytter seg mindre enn 3 ganger sin egen kroppslengde, bjeffer eller piper, gis ikke høyere karakter enn 8. Forflytter hunden seg mer enn 3 ganger sin egen kroppslengde, underkjennes øvelsen, om dette skjer før tiden er ute. Skjer dette etter at tiden er ute skal det ikke gis høyere karakter enn 8.
Hovedpersonen i denne morsomme filmen er en jack russell terrier.
Har du ikke lyst å trene på de vanlige lydighetsøvelsene eller ting som freestyle og agility? Da kan du i steden for lære hunden din morsomme og nyttige triks? Trener du ved hjelp av positiv forsterkning er det stort sett bare din egen fantasi som setter begrensingene på hva hunden din kan lære.
Trening med positiv forsterkning betyr at du belønner det som du ønsker at hunden skal gjøre på en positiv måte. Positivt for hunden kan være ros, kos, godbiter eller en morsom lek. Du kan bruke klikker eller et belønningsord. Prinsippet er det samme og treningsmetoden gir glade og lærevillige hunder.
Jesse og hans unge eier og trener Heather
Jesse er en 5 år gammel korthåret jack russell terrier som elsker å lære seg nye triks ved hjelp av klikker-trening og positiv forsterkning.
Jesse har en egen side på youtube med over 50 videoer.
Her kommer du til Jesses side på youtube: http://www.youtube.com/user/JustJesse197
Han har også en egen blogg. Her kan du følge bloggen hans: http://justjesse197.blogspot.com/ |
