Lykkestien Kennel Småland 7633 Frosta Haavard og Emmy Sydow Lynum       Lancashire Heeler Sankt Bernhard   Strihåret Dachs       Hjem  Nyheter Kennelen Blogg Hundene Valper Album Aktiviteter Familie Gjestebok Linker         Limebrook's Midnight Miss (Lykke) "Lykke" means happiness Reg.nr: S47637/2008 født 12.06.08              Stamtavle/Pedigree S45055/2006 Topolinos Icko S52981/2002 Xmas     S33461/99 NORDV-00 SUCH DKUCH Stardogs X-Et       S47983/97 SUCH Rulltan S15754/2004 Mongrel'sAlison Adelaide     S43855/2003 NORDJV-03 SUCH Colnestar Pinball Wizard     S53538/2001 SUCH NUCH Mongrel's Wonderful-Wilma     S18128/2003 Team Smart's Magda-Marabou             S53535/2001 Mongrel'sWinning-Winston           S53004/98 SV-02 NORDUCH Doddsline Kirk S12174/95 NORDUCH Mongrel's Holy-Horticha S28576/97 Mongrel'sNobby-Noblesse     S10268/92 SUCH Scarex Gem's Donovan     S53512/94 Mongrel'sGlorius-Grace   Lykke ble øyelyst den 28.08.09 og det viser seg desverre at hun har en øyesykdom som heter PHTVL/PHPV grad 2-6 mild. Hun kan derfor ikke brukes i avl, og hun har litt redusert syn. Det er vel årsaken til at hun trenger litt tid for å bli kjent med og stole på enkelte personer. Men Lykke er ei herlig jente så hun skal bare få ha det godt og være kosejenta vår :-)  PHTVL / PHPV (Persisterende hyperplastisk tunica vaskulosa lentis/ Persisterende hyperplastisk primær vitreus (PHTVL/PHPV)) er en øyensykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan øyelyse valper på 6 uker for å få diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derrimot vil den holde seg på det stadiet den er, resten av hundens liv. Dette er en arvelig sykdom. Testparringer i Nederland på Dobermann gir holdepunkter for at sykdommen nedarves dominant med ufullstendig penetrans (3). Hunder med små øyeforandringer har muligens bare enkelt arveanlegg for sykdommen, mens hunder med mer utbredte forandringer har anlegget i dobbel dose. Det finnes ikke tilfredsstillende behandling for sykdommen, og bekjempelse må skje ved avlstiltak. Hunder med grad 1 kan brukes i avl hvis de ellers er gode representanter for rasen, men de må pares med hunder uten øyeforandringer. Som en komplikasjon til større forandringer utvikles katarakt (grå stær) som kan opereres.     Lykke's album her/here    Utklipp fra Adresseavisen om rasen        Dagbok/Diary   Litt om meg   Mamma har lovt å skrive litt om meg snart nå - bare hun kommer seg ut av ammetåken etter  Dinas valper ;-) Jeg er av rasen Lancashire Heeler - det vil si verdens minste gjeterhund. Flokken jeg må passe på her er ganske stor, og så er jeg ennå (merk ennå) nederst på rangstigen - det er litt av en oppgave ;-) Da jeg var bare 8 uker ble jeg hentet der hjemme i Umeå av min blivende mamma og pappa. Jeg syns det var veldig skummelt - jeg kjente dem ikke, og de snakket ikke svensk engang. Vi kjørte avgårde både vel og lenge før vi kom frem til mitt nye hjem. Jeg ble presentert (meget forsiktig) for to elleville dachser (Ruby og Dina) og en kjempestor bamse (Cita) som jeg liksom skulle passe på med tid og stunder. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å passe på dachsene - gjetet på de når de var på vei inn eller ut (etter hvert gjorde jeg det samme med St.Bernharden). I starten likte de det ikke så godt, men etter hvert har jeg fått de med på leken ;-) Jeg oppfattet raskt rutinene her i huset - det er bare å følge med på bevegelsene til mamma og pappa så skjønner jeg med en gang hva som skje til en hver tid. Hvis ting ikke skjer når jeg ønsker det setter jeg meg på matta foran verandadøren - da spretter de opp for de tror jeg må ut og tisse - så er de allerede i gang og det er lettere å få de med på det jeg ønsker. Som rasen skal være er jeg meget skeptisk til de som ikke er medlem av flokken, men de andre her jobber masse med det, og flokken blir større og større etter hvert. Jeg går nå på kurs sammen med mamma, Dina og pappa - det er kjempemoro og jeg syns ikke det er så skummelt å møte fremmede lenger. Vi er også på hundetreff hver uke, og det hjelper mye på sjenansen min :-)