Jeg stryker deg over din myke pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen,
over øyne som ikke ser.
Ditt gode hjerte har sluttet å slå,
aldri mer løpe,hoppe og gå.
Alt er slutt,det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene triller som blod.Aldri mer
skal det bli som før,aldri mer "oss to".
Som isende kulde inne i meg,
kjenner jeg noe som dør med deg.
Jeg må reise meg,sier de,jeg går mot en dør,
livet der ute blir aldri som før.
Jeg snur meg,du ligger så livløs og stille,
du kan ikke komme,selv om du ville.
Skriket vil ut,men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa,"Bare en hund"?
